– La meg derfor innledningsvis slå fast at betydningen av kunnskap og kompetanse som basis for en god skole ikke kan understrekes nok. Det ser det heldigvis ut som andre også har fått øynene opp for, sa Sponheim.
Kyss, klapp og klem?
– "Vi har gjort noen feil i den sosialdemokratiske enhetsskolen", sa Anniken Huitfeldt når hun nylig innledet om forslaget til ny skolepolitisk plattform for Arbeiderpartiet. Huitfeldt slo også fast at en av de viktigste feilene AP har gjort er at man i lang tid har "nedtonet betydningen av kunnskap".
Her om dagen fulgte statssekretær Bård Vegar Solhjell — tidligere partisekretær og kanskje kommende nestleder i SV — opp i Dagbladet med sin oppskrift på hvordan SV skal forandres: Solhjell innrømmer at kunnskap og læring viktigere enn skolemat, og tok langt på vei avstand fra det jeg vil kalle "kyss, klapp og klem"-skolen som SV har vært en forkjemper for i flere tiår, sa Sponheim.
– Både SV og AP følger nå etter Venstre i vektlegging av kunnskap og kompetanse er avgjørende for skolen. I Dagbladet snakket Solhjell om at SV "skal gjenreise tradisjonen for at formidling og lærernes rolle er det avgjørende for elevenes kunnskap". Noen som har hørt dét før: Ja, velkommen etter SV. Dette er Venstres politikk, sa Lars Sponheim.
Djupedal på hvileskjæret
I en kronikk for litt siden sa kunnskapsminister Djupedal at "vente og se"-holdningen i det norske utdanningssystemet må avvikles.
– Og det kommer fra mannen som innførte hvileskjærs-tankegangen i det samme systemet.
Med Venstres skolepolitiske manifest som vi skal vedta på landsmøtet kommer vi Djupedal i forkjøpet, og signaliserer enda tydeligere at det er Venstre som er skolepartiet. Og det skal vi fortsette å jobbe for, både lokalt og nasjonalt, sa Sponheim.
– Venstres og Odd Einar Dørums initiativ for å få på plass et kompetanseår for lærere som en nasjonal ordning ble nedstemt i Stortinget i fjor, men gjennom god lokal jobbing har vi fått på plass utredning av dette forslaget i både Oslo, Bergen, Stavanger og i Telemark. Et godt eksempel på hvordan vi skal jobbe sammen lokalt og nasjonalt, sa Venstrelederen.
Venstres landsstyre skal senere idag innstille til et skolepolitisk manifest som skal vedtas på landsmøtet i Bergen 28.april.
8 skoleprinsipper
Sponheim trakk opp 8 viktige prinsipper for Venstres skolepolitikk:
Skolen (den offentlige) som grunnleggende samfunnsinstitusjon.
Skolen skal være et sted hvor man lærer og får kunnskap og dannelse.
Nødvendig å gjenreise respekten / heve statusen for lærerne: En god lærer er faglig trygg, profesjonell og en tydelig voksen.
Omlegging og utvidelse (5 år) av allmennlærer-utdanningen; kompetanseår for å sikre systematikk i etter- og videreutdanning; kontinuerlig veiledning/tilbakemelding for lærere i en yrkessituasjon.
Foreldre- og elevmedvirkning for å få til en god skole. Også lokalpoltikere må engasjere seg.
Utvikle/forbedre strategier for å sikre ytterligere rekruttering av kompetanse innenfor real- og språkfag – møte framtidas behov.
Fastholde nasjonale rammer for skolens innhold, men langt mindre detaljstyring innenfor disse rammene. Skolen skal være fri og vokse nedenfra.
Motvirke frafall i videregående skole. Rådgivningstjeneste må forbedres, evt. med egen utdanning for dette. Vi må se ting tidlig – viktig med spesialpedagogisk satsing. Også vektlegge betydningen av yrkesfagene (kunnskap er også praktiske ferdigheter).