Skjøtselstiltak i verneområdet
For naturreservatets del er det behov for tiltak for å hindre jorderosjon og sikre breddene. Østensjøvannets venner har gjort en rekke tiltak på dugnadsbasis og fått en del erfaringer. Men det er mange steder det er behov for større inngrep og flere steder har øyene forsvunnet pga. erosjon og overbeiting av canadagjess. Sannsynligvis vil 1 million kroner bevilget over 5 år gjøre jobben. Dette er bevilgninger over statsbudsjettet. En vesentlig faktor for erosjonen er trolig også utformingen av utløpet fra vannet. Denne er konstruert slik at når vannstanden stiger med 20 cm, settes slurpen igang, slik at vannstanden synker 20 cm. Dette fører til hyppige, unaturlige vannstandsvariasjoner, som trolig er en medvirkende årsak til erosjonsproblemene. Utløpet bør utformes på en annen måte. Dette er en kommunal oppgave i regi av Vann- og avløpsetaten.
Skjøtsel av bygninger
Låven på Østensjøvannets nordre bredde holder på å ramle sammen pga. at byantikvaren stiller krav til restaureringen som – i følge eieren – er utenfor eierens økonomiske rammer. De forlanger at hele taket skal repareres, med gammel takstein. Eieren har foreslått å bruke den gamle taksteinen på den siden som synes fra tunet og legge tretak på andre siden. Dette er ikke godt nok for byantikvaren. Resultatet er at det gode blir den verste fienden, eller hva det heter: Ingenting gjøres, og forfallet øker. 1 million kroner i statlige bevilgninger til restaurering ville ha hjulpet.
Tiltak for å bedre vannkvaliteten
Vannkvaliteten i vannet er fortsatt dårlig, med alt for store tilførsler av næringssalter. Dessuten har kommunen 8 år på å finne en løsning uten overføring av vann fra Nøklevann. Vannet fra Nøklevann har gjort at truede plantearter har overlevd i Bogerudmyra. Vannoverføringen er derfor nødvendig. Men om 8 år har NVE sagt stopp. Vi har derfor ikke mer enn tid av veien til å finne en løsning på bedre vannkvalitet for hele vannet, men særlig for Bogerudmyra – uten overføring fra Nøklevann.
Bygging av renseparker og ytterligere rehabilitering av ledningsnettet er to avbøtende tiltak. Erosjonssikring vil også redusere frigivning av næringsstoffer. Renseparken i Langerudbekken kostet ca. 0,7 millioner og vi trenger 2-3 ganger dette beløpet. Dette er i utgangspunktet kommunale oppgaver, men vi vil tro det burde være mulig å se Østensjøvannet som spesielt område og at fylkesmannen bevilger penger til dette dersom de HADDE midler. De har som kjent svært lite penger til skjøtselstiltak.
Men ett av de viktigste tiltakene er å sørge for at vannet får tilbake alt vann som tidligere rant ut i vannet. Flere områder har såkalt fellessystem på avløpet, dvs. at både overflatevann og kloakk går i samme ledning til renseanlegget. Men overflatevannet skulle vi hatt til Østenjøvannet, både for å tynne ut kloakken og for å øke gjennomstrømningen. Vi antar at 30% av nedbørsfeltet har fellessystem. Dette er er en STOR utgift, fordi man må legge nye rør og hele gatestrekninger graves opp. Hvor mange millioner dette dreier seg om kan kun Vann- og avløpsetaten svare på.
I tillegg er det flere bekker som er lagt i rør. Bekker i rør mister den selvrensende evnen og blir fort til stinkende kloakker. Bølerbekken er det mulig å åpne på en lang strekning fra Østmarkveien helt ned til Bøler kirke. Smedbergbekken kan åpnes på visse strekninger. Det er også spørsmål om bakkeplaneringen på Abildsø bør graves opp igjen (sidebekk til Smedbergbekken). Bekken langs Låveveien kan åpnes helt fra Dalbakkveien og ned til vannet. Eieren på Østensjø Gård har lukket bekken over sitt jorde på en 50-100 meters strekning i forbindelse med utbyggingen på andre siden av Østensjøveien. Denne saken har byantikvaren tatt opp, men det spørs om noe vil skje. Dette er kostnader som kan tas over vannavgiften, vil vi tro. Men det krever at kommunepolitikerne tar belastningen.
Omlegging av turveier
I planen om Østensjø miljøpark er det foreslått omlegging av turveien langs østsiden av Bogerudmyra på en strekning på ca. 200 meter, samt fjerning av den gamle turveien. Dette koster sikkert fort vekk 1-2 millioner. Det er også foreslått å fjerne turveien langs østsiden av vannet, nedenfor Østensjø Gård. Begrunnelsen i begge tilfeller er å beskytte fuglelivet mot unødig menneskelig forstyrrelse. Turveitrafikken ledes opp gjennom Østensjø søndre, hvor eieren har planlagt serveringsfasiliteter og «offentlig tun». En ny turvei må bygges på baksiden av gården (eieren har påbegynt denne) og ned gjennom Almedalen nordøst for Østensjø nordre. Her snakker vi vel fort om 3-4 millioner (vill gjetting på verste hylle). I utgangspunktet kommunale midler, men troilg er det svært vanskelig å få kommunepolitikere til å bevilge penger til å fjerne en turvei. Så kanskje dette også burde komme via fylkesmannens skjøtselsmidler.
Utvidet verneområde
Østensjøvannets Venner ønsker seg et større verneområde enn dagens. Forvaltningen under fylkesmannen er langt mer forutsigbar og i tråd med vernehensynet enn forvaltningen av ulike etaters tilfeldige spill. Et større verneområde vil også sikre at nye foreslåtte tiltak ikke blir planlagt. Idretten presser på med sine arealkrav.
Midler til vaktbikkja
Østensjøvannets Venner er vaktbikkja som også driver skjøtsel som dugnadsinnsats. Dersom foreningen hadde hatt midler til å ha en person ansatt ville tingene blitt noe annerledes. 0,5 mill til daglig leder pluss 0,5 mill til små- og mellomstore tiltak årlig ville vært det som skulle til.
Skrevet av: Eirik Wærner, lokallagsleder