Av kommunens hjemmeside går det fram at hun, foruten å være gruppeleder i Venstre, er medlem av Administrasjonsutvalget, Komité for kultur og samfunn, skattetakstnemnda, varamann i havnestyret., og
– Mange flere enn det, sier hun lett. Personlig er jeg ikke enig i prinsippet "gjennomgående representasjon" i styrer og utvalg slik kommunen har vedtatt, sier hun. Jeg er opptatt av demokrati og involvering. I stedet for å samle alle verv på de allerede politisk valgte, bør en få flest mulig engasjert. Det kan i sin tur øke det politiske engasjementet. Slik det skjedde med meg, tilføyer hun.
Viktig å mene noe
Hennes første politiske verv var i likestillingsutvalget på Tromøy, like etter at hun i 1982 hadde flyttet med familien til Arendalsdistriktet — for å få mulighet for sjøliv og seiling!
Politisk engasjement hadde hun riktignok med seg hjemmefra, med en far og bestefar som var politisk aktive.
– Far fremholdt alltid at det var viktig å mene noe og å ha et samfunnsengasjement. Det har jeg forsøkt å videreføre til mine barn også. De behøver ikke være enige med meg, men ta et standpunkt.
Da hun som 21-åring hadde fått sitt første barn, ble det for alvor viktig for henne å engasjere seg i det samfunnet han skulle vokse opp i — barnehage, skole og oppvekstmiljø i det hele tatt. Dette var i 1975, FNs Verdenskvinneår. Hva var vel mer naturlig enn også å engasjere seg i likestilling?
– Likeverd, retter Lyngvi.
Internasjonalt kvinnearbeid
Engasjement for likeverd har vært en rød tråd gjennom hele hennes politiske liv, om det så gjelder flyktninger, funksjonshemmede eller kvinner. I yngre år var det kvinners rettigheter i Norge hun var opptatt av. De senere år har hun gradvis snudd fokus til kvinners kår i den 3. verden. Det internasjonale aspektet har fått næring også av at et av hennes tre barn er adoptert fra Korea.
Seks år har hun bak seg som leder av Venstres kvinnenettverk, Norges Venstrekvinnelag, på landsbasis. Automatisk var hun da også medlem av Landsstyret og Sentralstyret. Storee deler av denne perioden satt Venstre i regjering. Dermed fikk hun anledning til å jobbe direkte opp mot justisministeren på hjertesaker som prostitusjon og traficking, internasjonalt og i Norge.
– Noen mener prostitusjon skal kriminaliseres. Det er ikke rette veien å gå, mener jeg. Da vil den bare operere i det skjulte. Det er bakmennene vi må ta tak i.
Hun har også kjempet aktivt for at kvinner som flykter fra tvangsgifting, skal få asylrett i Norge. For disse kvinnene er ofte fengsel alternativet, forteller hun. Canada var først ute med å vedta asylrett for disse kvinnene. Hun er glad for at Norge nå har kommet etter.
For vel ett år siden, var hun med i en offentlig delegasjon fra Norge til Tanzania for å vurdere nødvendigheten av å sende valgobservatører. Det viste seg at kvinnegruppene var svært sentrale i demokratiutviklingen der. Lyngvis bakgrunn kom derfor svært godt med. For tiden sitter hun i styret (leder?) for "Fokus" som er en paraplyorganisasjon for hele bredden av norske organisasjoner som er rettet inn på kvinner i den 3. verden.
Oranisasjonstalent
Lokalt deltok hun i det første "Female Future"-programmet til NHO i Agderfylkene. Dette har som siktemål å få flere kvinner inn i bedriftsstyrene. Og ja — hun har enkelte styreverv i "noen småbedrifter" også, nevner hun i forbifarten.
– Hvordan overkommer du alt dette, med verv til oppover støvleskaftene i kommunen ved siden av full lederjobb på HiA?
– Jeg er kanskje god til å organisere, sier hun lett. Da jeg var barn, lå jeg om kvelden og planla hvordan jeg skulle få gjort leksene slik at jeg kunne få med meg to fritidsaktiviteter i tillegg. Min mor sa alltid at du Marianne, du gjør unna to dager mens andre har nok med en.
Grunnutdanningen som førskolelærer tok hun i den perioden hun hadde tre små barn. Siden har det blitt diverse påbygninger. Spesialområdet i dag er "etnisk identitet".
Et av hennes mange verv er som leder av Flyktningeplanutvalget og dessuten medlem av et utvalg som arbeider for integrering. Personlig skulle hun ønske at Norge var mer åpent for flyktninger enn tilfellet er i dag. Desto viktigere er det å legge til rette for integrering og å rekruttere minoritetsgrupper inn i arbeidslivet, understreker hun.
Liberal politikk
I bystyret arbeider hun engasjert for Venstres saker — miljø, renovasjon og resirkulering, alternativ energi, trafikksikkerhet, skole og oppvekstforhold. I arbeidet med ny kommuneplan er hun opptatt av å få befolkningsvekt i kommunen, og næringsutvikling i små og store foretak.
– Hva er "liberal" i Venstres politikk?
– Sosial-liberal, korrigerer hun, For meg betyr det at jeg har tro på at folk kan gjøre egne valg, og at de skal ha frihet til å gjøre det. Så lenge det ikke går ut over andre, tilføyer hun. Jeg legger like mye vekt på det sosiale aspektet. Men friheten må balanseres i forhold til ansvar.
– Ikke alle har kunnskap og forutsetninger til å gjøre gode valg?
– Dårlige valg kan man lære av, sier pedagogen.
– Hva slags bil kjører du?
– En liten Mercedes med lavt forbruk av drivstoff og lite CO2utslipp.
– Er du opptatt av rettferdig handel?
– Jeg kjøper bare "rettferdig kaffe".
– Fairtrade Max Havelaar er i ferd med å kåre Norges første rettferdig-handel-by — er det noe du er opptatt av?
– Det høres veldig positivt ut, men jeg må si at jeg ikke har så mye kunnskap om det.
Hm — Fair-trade-by var hovedtema på Unge Vestres sommerleir på Tromøy
I tenkeboks
Hun har en periode bak seg i kommunestyret på Tromøy og er inne i sin andre periode i Arendal bystyre. Hva er det for slags drivkraft som motiverer henne til å bruke så mye av sin knappe fritid til å sitte i utvalg, komiteer og styreverv? Hun smiler litt skjevt:
– Jeg liker vel å holde hånden litt på rattet. Det er sånn jeg er. Hvis jeg prøver å kutte ut noe, tar jeg fatt på noe annet i stedet.
– Fortsetter du i neste periode?
– Jeg er i tenkeboksen, sier hun. Noe av det hun tenker på, er at hun skal bli bestemor til høsten. Det kunne være fint å ha tid til det og, innrømmer hun, især fordi de som skal bli foreldre, bor utenlands.
Det virker ikke usannsynlig at hun kan få også dette vervet organisert inn på timeplanen.
(Av Berit Dahl, Arendals Tidende, august 2006.)