Om bybane, miljøtunnel og Hinnasvingene

Høyre hadde i ukene før kommuneplanen skulle opp i bystyret, gått svært høyt på banen. Partiet tok førersetet for den videre bybaneutviklingen, og hadde en rekke ekspansive forslag. Det endte med et politisk mageplask. Samtlige forslag som Høyre hadde arbeidet fram, ble oversendt administrasjonen. Høyre ønsket ikke votering over sine egne forslag.
Jeg er rimelig sikker på bybaneforslagene kunne samlet flertall. Men håndteringen i bystyret gir oss et lite innblikk i politisk arbeid: Så å si alle partiene er for en bybane. Skal vi kunne gå videre til Samferdsels- departement og Stortinget, må vi regulere bybanetraseen fra Stavanger til Sandnes sentrum og fra Forus til Sola, og eventuelt videre mot Risavika. Oppstart av reguleringsplanarbeidet var det helt naturlig å ta opp i Kommune-planen for 2006-2021. Da Høyre bakket ut, bakket storparten av de andre partiene også. Men vi får håpe at Høyre og de andre partiene hurtigst klargjør hva de egentlige mener og stemmer for ved neste anledning. Det haster! Det haster av mange grunner. Det er bare gjennom bybane vi kan klare å løse transportutfordringene på Nord-Jæren. Vi må få overført flere reiser fra bil til kollektiv. Skinnegående kollektivtransport vil kunne vinne konkurransen med privatbilen på grunn av god kvalitet og hyppige avganger.
Videre må vi lære av igangsettelsen av dobbeltsporet. Vi kommer ingen vei med statlige myndigheter og finansiell støtte før vi kan vise at bybanetraseen er regulert. Å komme videre med saken, fordrer derfor at Sandens, Sola og Stavanger starter på reguleringsplanarbeidet. Venstre foreslo at dette gjøres gjennom en felles kommunedelplan for de involverte kommunene. Og hvilke områder skal så stå for tur? Universitet? Sunde og Kvernevik? Sandnes Øst? Jåsund og Tananger? Storhaug og byøyene? Disse videre trasévalgene er det også av overordnet betydning å tenke igjennom nå. Men det haster av andre grunner også! I Hinna-området kan vi få i både pose og sekk. Den foreløpige bybanetraseen viser at bybanen skal gå fra Vaulenveien inn i tunnel under Hinnaplatået, og ut i nordre del av Jåttåvågen for så å følge dobbeltsporet videre. Dette gir mulighet for å kombinere med en biltunnel nettopp under Hinnaplatået!
Dette er en idé som har vært lansert tidligere, blant annet av bydels-utvalget. Den bør vurderes på nytt. Aktualiteten handler om plan 1506 fra år 2000. Planen regulerer krysset Hindalsveien/Hinnasvingene. Hinnasving-ene har stor gjennomgangstrafikk og mye interntrafikk til boligområdene som har innkjørsel fra Hinnasvingene. Det er åpenbart behov for trafikk-sikkerhetstiltak blant annet en undergang, men plan 1506 representerer et stort innhogg i private eiendommer, et stort antall trær som må fjernes og kostnaden er på minst 25 millioner kroner. Dessuten er det slik at dersom gjennomgangstrafikken fortsatt skal gå gjennom Hinnasvingene, må veien videre fra Hindalsveien til Hinnakrossen utbedres betydelig, til ytterligere store kostnader. Bystyret henstilte om « å vurdere en forenkling» av krysset Hindalsveien og RV 44. Dette ble fra Vegvesenet og kommunens administrasjon vurdert som umulig. I høst bygges dette krysset som om gjennomgangstrafikken for alltid skal gå via Hinnasvingene. I dag er det klart at strekningen fra Kilden og Hillevåg til krysset Stasjonsvegen og RV 44 (Vaulenkrysset) skal utvides til fire felts vei, blant annet på grunn av framtidig bybane og kollektivfelt. Det blir som om veien stopper ved Hinnasvingene og Gamleveien og fortsetter fra Hinnakrossen.
Det har vært bygd flere miljøtunneler i Stavanger de siste årene: Storhaugtunnelen, Hillevågstunnelen og Bergelandstunnelen. Alle tre bygget for å skåne boområder for trafikk og for bedre å regulere byens interntrafikk. Mye tyder på at turen er kommet til Hinnaområdet! Trafikkbildet blir radikalt endret her de neste årene. Jåttåvågutbygging med stadion, kjøpesenter, boliger, kontorarbeidsplasser og ny videregående skole vil generere mertrafikk. Det gir seg selv at mye av denne trafikken nettopp kommer nordfra langs riksveien. En miljøtunnel vil først og fremst gi et helt nytt og forbedret trafikkbilde i dette utsatte området som daglig utsettes for stor trafikk, støy, støv og trafikkfarlige situasjoner. Dette vil blant annet medføre at plan 1506 kan iverksettes med betydelig mindre omfattende inngrep.
Beboere tettest opptil planlagt kryss og RV 44 vil da få betydelig forbedret situasjon dersom man fjerner avkjøringsfilen som ligger i det planlagte krysset. Fordelt på begge sider vil dette bety en vesentlig forenkling, uten at trafikksikringen reduseres for myke trafikanter. Venstre tok opp spørsmålet som muligheten for å utrede en miljøtunnel på Hinna i sist bystyremøte. Men mertrafikk er ikke et enestående fenomen i denne delen av byen. Andre områder av byen har også trafikkproblemer, og ikke minst vil mertrafikken øke ytterligere når de store veiprosjektene som Ryfast og Rogfast står ferdig.
Det var kanskje det ordføreren tenkte på da han som et svar til Venstres sa at det er grunnlag for å se på trafikksituasjonen i alle bydeler. Han foreslo at kommunalstyret for byutvikling gjennomgår den totale trafikkbelastningen og trafikkfordelingen i kommunen, vurderer tiltak herunder miljøtunnel under «Hinnaplatået». Det vil være en betimelig sak. I stor grad har vi hatt fokus på de store veiprosjektene i Stavangerområdet. Trafikkbildet i bydelene har hatt mindre fokus. Utfordringene står i kø enten det er Revheimsveien, Randabergveien, Dusavikveien, Hinnasvingene og så videre Derfor er det en stor sak kommunalstyret vil få på bordet. Saken har fått betydelig mer tyngde med ordførerens konstruktive forslag. Men det vil være vanskelig å se på denne saken uten nettopp å trekke inn bybanen. Bybanen vil være fremtidens viktigste transportform for personmarkedet på Nord-Jæren. Bybane kan redde oss fra kvelende gjennomgangstrafikk. Det er flott at vi nå skal se helhetlig på det trafikale i alle bydeler. Noen steder, som på Hinna kan arbeidet med bane og vei gå hånd i hånd. Og et sted må vi begynne.