Demokrati og demokrati fru Blom

Det er altså ikke spørsmål om vi skal ha regioner, det er for lengst avgjort, men om regionenes oppgaver og geografi. Likevel makter herrene å kalle debatten om regioner en demokratisk debatt. Hør bare: "Rådslaget vårt inviterer alle engasjerte mennesker til å delta i en bred demokratisk debatt rundt den viktigste demokratireformen i Norge på lenge!" Den viktigste demokratireform på lenge er allerede avgjort i det lukkede rom!
Det er en form for sentralistisk demokrati jeg har lite til overs for: Først bestemmer de seg for at vi skal ha regioner og så skal folket får uttale seg i etterkant. I sum skal det liksom bli demokrati ut av slikt! Stortinget har enda ikke vedtatt at vi skal ha denne regionsreformen. Men det er helt uinteressant for trespannet fra regjeringspartiene. Den demokratiske avgjørelsen om vi i det hele tatt skal ha regioner ble altså ikke foretatt på en formell demokratisk arena. Uhørt!
Jeg undres over om de tre herrer helt har sett konsekvensene av det de skriver i fortsettelsen. For meg er det ganske fantastisk, og på nytt en merkelig form for demokratisk innspill. Den arrogante styringsform kaller jeg det: De får seg til å skrive videre "Som grunnlag for denne debatten har de tre regjeringspartiene i fellesskap utformet et historisk rådslag som i disse dager går ut til alle fylkes- og lokallag i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Utover våren vil partimedlemmer i de tre partiene over hele landet diskutere oppgavefordeling mellom de ulike forvaltningsnivåene. Vi håper i tillegg at alle politisk interesserte mennesker engasjerer seg og at andre politiske partier, lag, foreninger og organisasjoner aktivt vil delta i debatten og komme med innspill. Debatten og innspillene, både i og utenfor regjeringspartiene, vil danne grunnlaget for stortingsmeldingen vi skal legge fram til høsten"
Med all respekt for lag, foreninger og organisasjoner: Det får være grenser. Politiske partier har faktisk en annen rolle og et annet mandat enn Gol Spelemannslag, Bellona og Bergen Turnforening. Men i de rødgrønnes verden er det ingen forskjell. Det største partiet på ikke-sosialistisk side for tiden er satt til å spille samme rolle som Vadsø ungdomskorps.
Bevare meg vel: De håper på innspill fra de øvrige partiene. De håper at de folkevalgte gidder å uttale seg. Det er greit at de rødgrønne har flertall og kan gjøre som de vil. Men det finnes noen spilleregler. Det finnes politisk kutyme. Det må da finnes fnugg igjen av respekt for de øvrige politiske partier og Stortinget. Arbeiderpartiet er historisk blitt beskyldt for maktarroganse. Da er det kanskje ikke så rart at de bruker metoden når de på nytt styrer en flertallregjering. Men det er, tross alt, overraskende at de to øvrige partier så raskt er blitt smittet. Denne type demokratisykdom har vanligvis lang inkubasjonstid. Her har smitteoverføringen gått i rekordfart. Med mindre maktsykdommen i de to øvrige partier har lagt latent og fått blomstre i de rette omgivelser
Stavanger formannskap behandlet forvaltningsreformen, som regionssaken egentlig heter, sist torsdag. Formannskapet samlet seg, med unntak av Senterpartiet(!), rundt en fellesuttalelse. Det store flertallet i Stavanger maktet, til tross for ulikt prinsipielt syn på regioner, å samle seg om hvilke oppgaver de nye regionene bør ha. Jeg lurer på hvordan de tre regionsforkjemperne i regjeringspartiene vurderer dette innspillet? Ikke er formannskapet et politisk partilag, ikke et lag, en organisasjon eller en forening. Det betyr vel at innspillet går ditt der alle innspill i denne saken til slutt havner: I den departementale papirkurv? For er det ikke slik, når alt kommer til alt, at dette regionsprosjektet blir avgjort i det lukkede rom mellom Stoltenberg, Halvorsen og Haga i et eneste meningsløst kompromiss om oppgaver og geografi? Så kan de i det minste si at den demokratiske ring er sluttet!