Det er regnet ut at nesten 1.7 millioner mennesker i Norge er rammet støyplager fordi de er utsatt for et støynivå som overstiger 50 desibel ved boligen sin. Få andre miljøplager er større. Hele en halv million mennesker er mye eller sterkt plaget. Utsiktene for snarlig bedring er ikke god. Vi har et nasjonalt mål om å redusere støyplagen fra 1999 til 2010 med hele 25 %. Støyutviklingen fra 1999 til i dag har totalt sett ikke medført noen støyreduksjon.
Fremskrivningene viser at det ikke vil være mulig å nå det nasjonale målet som ble satt av Bondevik II regjeringen. Dagens regjering arbeider videre med støyproblematikken. Det er av en egen direktoratgruppe nylig lagt fram tre alternativer til nasjonale nye mål i 2020 i forhold til 1999 nivå:
a) støyplagen skal reduseres med 10 prosent
b) Støyplagen skal ikke øke mer enn 5 %
c) ingen endring.
Det skal være spesielt fokus på de som er utsatt for de høyeste støynivåene. Den samme direktoratsgruppen regner med at det er 50 000 mennesker som er utsatt for støynivåer over 38 dB innendørs. Støyproblemer har visst seg vanskelig å løse, både fordi at vi har befolkningsøking, økt trafikk og at de effektive tiltakene er kostbare. De forslagene til målsetting viser at det må settes i gang en rekke tiltak bare for å hindre at støyplagene øker. Det er dårlig nytt for mange i Stavanger som sliter med store støyplager!
I rapporten "Fornyet satsning mot støy" vies det stor oppmerksomhet på at støy gir helseplager. At støyplager gir hørselskader gir seg dessverre av seg selv. Mange får nattesøvnen forstyrret av støy og får redusert livskvalitet. De som rammes kan få både mer kortsiktige helseplager som redusert yteevne påfølgende dag, – til langsikte plager som økt risiko for hjerte- karsykdommer. Det skal presiseres at de langvarige skadevirkningene er det heftet usikkerhet til. Men både i Sveits og Danmark er det regnet ut at de årlige helsekostnadene som følge av støy fra veg og bane er på ca. 600 millioner i året.
I Stavanger står utfordringene i kø, spesielt innen transportsektoren, men industristøy er også velkjent. Det kan spenne fra støy fra bilvaskemaskiner ved bensinstasjoner av til det store tidligere industriområdet i Jåttåvågen. Naboene husker godt hva industristøy representerte av plager når Condeep plattformene ble bygget for noen tiår siden. Bystyret behandlet en reguleringsplan for utvidelse av Dusavikbanen i siste møte. Mulige støyproblemer ble viet oppmerksomhet. Det er utarbeidet en egen støyanalyse. Problemet med rapporten er at den sannsynligvis er utarbeidet i forhold til for lavt aktivitetsnivå.
Administrasjonen svarer på kritikken at det vil være bedriftens problem. Etter Venstres mening er dette en passiv holdning. Erfaringene tilsier oss at først skal naboene plages med unødvendig støy en lang periode, så starter prosessene med undersøkelser, saksgang og tiltak. En slik holdning er ikke uttrykk for et føre-var-prinsipp! Derfor foreslo Venstre bl.a at "det skal opparbeides støyskjerming av havnevirksomhet, mot boligområdene i Randaberg kommune i tillegg til mot boligområdene i Stavanger". Venstre fikk med seg kun ti andre representanter og tapte avstemmingen.
Mange mennesker bor ved jernebanesporet langs Gandsfjorden. Det er spesielt godstrafikken som representerer støyforurensing. Når godsterminalen i Gandalen står ferdig, vil det knapt gå godstog mellom Sandnes og Stavanger. Det gir store positive endringer. Men støyen forflytter seg, og både Jernbaneverket og NSB har store utfordringer for å redusere støyen totalt. Godsterminalen blir et moderne anlegg, og støynivået skal holde forsvarlige grenser. Det tiltaket som gir størst effekt for å hindre støy fra tog er utskifting av bremseklosser. Et slikt tiltak er kostnadskrevende, men til gjengjeld er det et presist rettet tiltak som bidrar til å redusere støy for utsatte grupper.
Stavanger har minst kollektivbruk av de største byene i Norge. Det betyr at privatbilismen utgjør en større del av arbeidsreiser i vår regionen. Vi står overfor store vei utbygginger de nærmeste årene, Finnfast, Ryfast, Rogfast, utvidelse av firefelts motorvei etc. En sannsynlig konsekvens er ytterligere økt trafikkbelasting. Av denne grunn må man planlegge tunnelløsninger og kulverter når veier bygges gjennom den utbygde by. Det er bildekk og motorer som er den store støykilden fra samferdselssektoren. Øker trafikken – øker støyplagene.
Det er heldigvis også andre mulige tiltak som er på gang: Dobbeltsporet og Bybane vil medføre at flere lar bilen stå når de skal på jobb. Dette vil gi redusert trafikk og kanskje det enkelttiltak som får størst effekt byen over. Men det er åpenbart at gjennomgangstrafikk primært hører hjemme under jorden, i tunneler og kulverter. Venstre har vært pådriver for at Ryfast bør gå under Hundvåg, og ikke gjøre øyen til en gigantisk trafikkmaskin.
Venstre ønsket at trafikken fra krysset Motorveien/ Madlaveien til Tastatorget skulle gå i tunnel. Vi tapte og veien vil bli utvidet i friområdet mot Store Stokkavann. Det drøyer med gjennomføringen, så det er håp i hengende snøre! Venstre ønsker tunnel under Hinnasvingene og ønsker dramatiske tiltak for beboerne langs motorveien fra Bekkefaret og sørover.
Venstre har tatt initiativ til en omfattende studie i trafikksituasjon i alle bydeler. Det skal være en sak som vurderer alle sider ved trafikksituasjonen. Den saken vil komme til bystyret en gang til våren. For Venstre vil tiltak for å redusere støy være et prioritert område også i den kommende perioden, støy er et miljøproblem som må tas på alvor!