Det er i disse dager lagt fram et forslag til ny kulturlov. Det har lenge vært Venstres ønske og et mål i stortingsperioden. Jeg vet ikke helt om jeg har funnet lovverket på nettsiden til Kultur- og kirkedepartementet. Jeg fant at det nye lovverket utgjør et A4 ark og fire paragrafer! Det er det hele. Jeg ser dette angivelig skal være i tråd med SoriaMoria erklæringens ønske om enkel kulturlov.
Men mer enn omfanget av ord, er den umiddelbare bekymringen lovens innhold. Jeg får en fornemmelse av at all kultur skal komme fra staten. All kultur. Her står det ingen ting om at kultur ofte må springe ut nedenfra, at ikke all kultur må være tilrettelagt, at kultur kan ha andre finansieringskilder. Det står at der er staten som har et overordnet ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomheter. Det slår meg at de fleste kunst- og kulturuttrykk er skapt uten statlig medvirkning og i uavhengighet.
Men jeg tar kanskje feil. Organisasjonene, de politiske partier og kommuner skal gjennom en høringsrunde og fristen er 1. februar. Det er viktigere å få en kulturlov enn ingen kulturlov, – men innholdsmessig må paragrafene føre norsk kulturliv framover, slik lovverket framstår nå er det mer på stedet hvil og en maktdemonstrasjon av statens betydning for kulturlivet. Her er det mange og ulike høringsinstanser som bør oppdage og utnytte sitt ansvar!
En Maijazz eller en Gladmat kan aldri skapes i formannskapsmøte — men formannskapet kan skape entusiasme ved å støtte arrangementene økonomisk. Slik skal det være, – jeg klarer ikke å lese av den nye kulturloven at slik skal det også være i fortsettelsen. Det kan se ut som om staten overstyrer.
Det er i disse dager lagt fram et forslag fra de budsjettsamarbeidende partiene i Stavanger: H, Ap, Krf, Sp og Venstre. Hele 50 millioner kroner foreslås overfor Bystyret blir lagt inn i budsjettet utover rådmannens forslag. Nesten 40 av de millionene blir tildelt skolene våre og sykehjemmene samt andre helse/ skolerelaterte tiltak. Nærmere sju millioner er satt av til å styrke kulturbudsjettet og kulturtiltak i tillegg til en kulturell rådmannspott på 3.12 mill. Det er å gi balanse mellom de nødvendige lovpålagte oppgavene og de områdene som skaper og former en by.
Da Bystyret for noen år siden diskuterte satsningen på kulturhovedstad 2008 var kritikken at en slik pengebruk ville gå ut over det ordinære kulturbudsjettet. Samarbeidspartiene har gjort denne kritikken til skamme. Det er nå lagt inn ca. 20 millioner merdriftskroner for kultur som kan brukes i ikke-2008 regi. Få byer satser slik.
Få byer satser slik på barneteateret som Stavanger gjør. Byen har nå sagt at vi skal ta i bruk den nye Turnhallen i 2007. Så er det bare å håpe at de forventede statlige overføringene til teateret kommer. Men jeg vil gjerne se den kommunen som satser slik på barneteatervirksomhet som Stavanger gjør!
For Venstre er denne satsningen trygt forankret i vårt kultursyn og kulturpolitikk: Venstre sier det sterkt i lokalvalgprogrammet for inneværende periode: "Kultur beriker hverdagen vår og er med å gjøre livet verdt å leve. Et mangfoldig og skapende kulturliv er uunnværlig i et liberalt samfunn. At Stavanger er en kulturby er viktig for at byen skal fremstå som attraktiv by å bo i og gjør dermed byen interessant for små og store bedriftsetableringer. Kulturlivets mange uttrykk har først og fremst en egenverdi som ikke kan måles i penger".
Venstre sier i stortingsvalgsprogrammet for inneværende periode: "Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. I et sosialliberalt samfunn skal kulturen avspeile bredde og mangfold. Derfor kan et kulturliv aldri styres av stat og kommune like lite som av markedskrefter og kortsiktig behovstilfredsstillelse. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn og at vi er del av et internasjonalt fellesskap.
En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer" .
I disse dager er vi i ferd med å sluttføre planleggingen av nybygg og rehabiliteringer av byens skoler, byens sykehjem og barnehager. Det gir oss anledning til å ta fatt på andre uløste oppgaver. Det er allerede vedtatt at byen skal få nytt Konserthus i 2011. De budsjettsamarbeidende partiene har gjort kritikken mot byggingen av Konserthuset til skamme: Det ble hevdet i debatten da det endelige konserthusvedtaket ble fattet, at dette ville gå ut over andre kultur/idrettsrelaterte investeringer.
Vi ser nå en milliardstasning nettopp på idrett: Nytt Flerbruksanlegg i idrettsparken Sørmarka, Folkebad, idrettshaller i Hinna og Madla bydeler, skatehall m.m. Det er den største tilrettelegging for barne- og ungdomsaktiviteter noensinne i Stavanger. Vi har lang vei til klassiske turområder. Bevares, det er nok av vann å gå rundt, men den god ryggsekkturen er et stykke unna Blant annet derfor hviler det et spesielt ansvar på stavangerpolitikerne for tilrettelegging av turstier, baner og større anlegg i bydelene.
Men vi skal ikke glemme at initiativ, kreativitet, entusiasme og behovene kommer nedenifra. Fra de frivillige, fra kunstnere — fra aktørene selv. I dette samfunnsaspektet er det nettopp disse gruppene som er premissleverandørene. Vi politikere skal bare være tilretteleggere.