Venstre har selvsagt støttet helhjertet opp om kampen for full barnehagedekning. Men saken om en barnehageplass til alle som trenger det, gir likevel rom for noen refleksjoner. Noen ganger skal vi stille de ubehaglige spørsmålene. Ble andre viktige områder satt til side? Når alt kommer til alt: var det en riktig prioritering?
"Vi trenger politikere som setter eldreomsorgen på dagsorden til enhver tid og som er villige til å finansiere det tjenesten koster" sa styrer på Bergåstjern sykehjem Kari Aamodt på dagskonferansen "Omsorg 2025" i forrige uke. Hun trekker frem andre eksempler fra brukerundersøkelsen: en av beboerne vil til Kilden, gjerne daglig. Det blir tid til det en og annen gang. sier styreren, og trekker frem at mange utrykker ensomhetsfølelsen i svarene.
Helsebyråkratene i kommunen sier at det fortsatt står igjen utfordringer i eldreomsorgen, men at utfordringene er store også når det gjelder kommunale tilbud for psykisk syke, funksjonshemmede unge og psykisk utviklingshemmede. Forventningene er store. Behovene nærmest umettelige. Men et er åpenbart: det er for stor avstand mellom reelle behov og faktisk bevilgete midler. I flere år har satsingen på enerom hatt høy prioritet, nå er det på tide å se på innholdet!
"Det skal skinne av eldreomsorgen" sa nåværende statsminister under valgkampen i fjor høst, og delte ut et år senere 3,4 milliarder til barnehageutbyggingen! Det er vanskelig å få øye på en krone i statsbudsjettet som kan bli til stillinger i sykehjem og hjemmesykepleie.
Det er kontrast mellom omsorgsdekningen innen ulike helseområder og det politiske målet om full barnehagedekning.
Nesten åtte år etter at opptrappingsplanen innen psykisk helse ble innført, står fortsatt mennesker med psykiske lidelser i kø for å få plass i bokollektiv etc. Opptrappingsplanen skulle være et enormt løft for omsorg og behandling for mennesker med psykiske problemer. La meg bare nevne at sykehusene som behandler fysiske sykdommer fikk i samme tidsrom en økning av budsjettene som overstiger opptrappingsplanens midler. Det uten en egen opptrappingsplan! Fortsatt har det psykiske helsevernet mye å ta igjen før målene fra 1998 er innfridd!
Full barnehagedekning står også i kontrast til noen utsagn hentet fra rådmannens handlings- og økonomplan 2007 — 2010 innen barnevern: " men den store saksmengden fordelt på begrensede ressurser, gjør det vanskelig å oppfylle alle lovkrav og utføre et faglig godt arbeid i alle saker". Et annet eksempel:…"brukergruppen med barn med ADHD er en stadig voksende gruppe som bør få utvidet tilrettelagt tilbud"
Handlings- og økonomiplanen viser at vi er på etterskudd nok en gang med tilstrekkelige helsetjenester på ulike områder. Staten gir oss verken tilstrekkelige midler eller kanskje enda viktigere: ikke tilstrekkelig handlingsrom. Satt på spissen: Vi får hundrevis av millioner til bygging og drift av barnehager! Dersom andre deler av det kommunale tjenestetilbudet skulle blø, kan vi ikke ta en krone fra de statlige direktivene. Vi er også forhindret i å innføre et friere kommunalt skattøre som kunne gitt oss mer penger i bykassen i perioder der behovet var størst.
Vi bør utvikle den kommunen som et flertall av byens lokalpolitikere ønsker å skape, ikke den byen som tilsynelatende ser best ut fra regjeringskvartalene! Det gjelder selvsagt uansett hvilken politisk konstellasjon som styrer landet!
Per september sto det 550 barn i barnehagekø i Stavanger, det reelle tallet er høyere fordi stadig flere foreldre ønsker barna sine i barnehage. Nærmere 700 plasser må bygges i Stavanger for å komme à jour. Det skal investeres nærmere 400 millioner kroner de neste fire årene for å bygge nye- og rehabilitere eldre barnehager. Målet om full barnehagedekning er innen rekkevidde i løpet av 2008! Men ikke nok med det, i påvente av at de permanente barnehagene står ferdig, skal det etableres midlertidige barnehager slik at målet er at alle skal ha en plass i 2007. Koste hva det koste vil, blir det hevdet. Alt, alt skal settes inn på å innfri dette målet, blir det sagt fra politisk hold! Det gjenstår å se om målene blir nådd.
Venstre forsøkte i sist formannskapsmøte å spørre om vi har tilstrekkelig med søkere til de nye stillingene, om vi har tilstrekkelig med midler og om det er fornuftig politikk å gå så ettertrykkelig høyt og samlet på banen? Innspillet ble møtt med hoderysting og uttrykk for forundring. Det er ikke rom for kritiske spørsmål!
Målet om full barnehagedekning er samfunnsmessig viktig å prioritere, og uten den ekstraordinære politiske innsatsen hadde dette ikke vært mulig å få til i det tempoet vi nå ser!
I et generelt forebyggende perspektiv er barnehagetilbud til alle barn et ubetinget gode.
Det er å ønske at dette kollektive politiske engasjementet i kampen for full barnehagedekning skal smitte. Smitte over på områder som har lagt på skyggesiden av den politiske sentrale dagsorden. Måtte flere marsjere, og gjerne de som har vært dyktigst og mest frampå i barnehagekampen! Det trengs flere offiserer og flere frontsoldater i marsjen for å bedre de kommunale tjenesteområdene som barnevern, eldreomsorg, psykisk helsevern etc. Stavanger kommune kan, hvis vi vil, sette som mål at det skal være full omsorgsdekning i kommune innen to år. Det handler om to ting — vi kan bare benytte strategien fra kampen om full barnehagedekning: det må gis en troverdig marsjordre og det kan koste hva det koste vil. Så kan fru Evensen gå på Kilden i åpningstiden når hun ønsker det! Det er menneskelig kontakt omsorg handler om.