Domkirkeplassen og ringbuss

Deler av Domkirkeplassen skal opparbeides i høst på grunn av arbeidet med Tusenårstedet. Da må området stenges for all trafikk i et halvt års tid. Vi har nå en mulighet for å realisere et tiltak som noen av oss kjempet iherdig for siden slutten av 80-tallet, da opparbeidelsen av dagens Domkirkeplass ble planlagt.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 18 år siden.**


Vi har en gyllen anledning til å la denne midlertidige stengingen av Domkirkeplassen bli permanent. Vi kan gi Domkirkeplassen tilbake til byens mennesker.
Domkirkeplassen er flott og skal bli enda flottere når ny steinlegging fra Torget mot Domkirken blir fullført. I dag ser plassen ut som det reneste anarki. Det er på grensen til lovløse forhold. På lørdag var det igjen kaotisk og idyll på plassen: Bryllup i Domkirken, stor aktivitet på Torget, mennesker langs plenen og på ruinene etter Mariakirken og busser, busser og flere busser. Plassen framstår som om ingen har planlagt bruken. Det er kaos og idyll om en annen. Men det kan ikke fortsette slik. Vi må være modige å velge bort bussen, slik at plassen framstår helhetlig og harmonisk.
Jeg registrer med glede at forslaget møter en helt annen entusiasme og forståelse i dag. Byen har behov for mange møteplasser og myldreplasser. Dette er bakgrunnen for Venstres sterke engasjement for byens uterom. Byparken har blitt opparbeidet til en lunge i byen, Tusenårsstedet med Torget og områdene rundt Vågen kommer til å løfte omgivelsene. Nytorget bør også tas vare på og bli opparbeidet, men der må først bystyrets vedtak om rasering omgjøres.
Vi har sett utviklingen både i Bergen, med en bilfri Torgalmenningen som har vitalisert byen på en ny måte, og i Oslo hvor hele det store Rådhusplassområdet er renovert og gjort bil- og bussfritt. Det handler om å gi de åpne plassene, — byens sentrale uterom tilbake til menneskene. Sentrumsutviklingen må skje på menneskenes premisser, ikke på privatbilismens og bussenes premisser. Jeg er glad i kollektivtransport, men bussene på Domkirkeplassen har for meg alltid vært et fremmedelement. Jeg har aldri likt at Domkirkeplassen er oppstillingsplass for mange bussruter. Jeg har aldri forstått hvorfor så mange bussruter, som ikke engang har oppstillingsplass der, må kjøre over plassen.
Venstre har arbeidet for å unngå at privatbilismen spiser seg for dypt inn i sentrum med blant annet parkeringsanlegg som fortrenger mennesker, bygningsmiljøer og kultur. På samme måte må vi diskutere hvordan kollektivtransporten kan betjene byen godt, uten at den er i konflikt med de gående.
For Domkirkeplassen er en viktig plass i byen både historisk og i dag. Her møtes børs og katedral, her møtes kultur og handel. Domkirkeplassen binder sentrum sammen. Tusenvis av mennesker passerer plassen daglig. Domkirkeplassen er byens hjerte. Det er selvsagt fristende å si at det var plassen også på slutten av åttitallet da den siste store debatten om stenging av Domkirkeplassen var opp til debatt. Men ideer modnes, byen utvikler seg, og et bastant nei kan bli til et rungende ja. Mye tyder på etter de siste dagers debatt og omtale, at Domkirkeplassen for framtiden skal bli den åpne plassen uten trafikk.
Dette var også en stor debatt i det politiske miljø for noen år tilbake. Da ble det framlagt en sak hvor det både kostnadsmessig, byutviklingsmessig og trafikkmessig ikke var forsvarlig å stenge plassen. Da var det flere partier som ønsker å vurdere en åpning, men på grunn av den bastante negative innstillingen fra administrasjonen ble saken lagt død.
Stavanger har en vanskelig topografi og veisystem for å kunne regulere spesielt kollektivtrafikken på en effektiv måte. Det er åpenbart at tar du bussen fra bydelene skal du komme så nært handelsegatene i sentrum som mulig. Men jeg tror ikke løsningen er at dagens hundrevis av busser over Domkirkeplassen skal begynne å kjøre rundt Holmen og Havneringen. Da kan fort noe av dagens utfordringer på Domkirkeplassen bare bli overført til Havneringen. Det må tenkes nytt. Et gammelt forslag må fram i lyset igjen. Ringbussen. Jeg lurer på hvor mange ganger vi i Venstre har nevnt ringbuss i forslag, program og taler. Det var ikke mye entusiasme å spore fra de øvrige partiene når Kirsten Middelthon (V) i bystyreperioden 1987 — 1991 snakket om viktigheten av å bevare sentrum, og at ringbussen ville være et viktig middel for å skape et levende sentrum. Et sentrum som ikke var preget av støy, støv og eksos. Ringbussene kan gå fra Byterminalen til Klubbgata, rundt Havneringen forbi Torget og tilbake. Busser i begge retninger — busser som går regelmessig. Busser som er lett å stige på. Busser som kan fange opp alle som parkerer på Jernbanelokket og St. Olav og som skal videre inn i byen. Et gratis rullende fortau.
Jeg har selv sett ringbussystemet i bruk i Bergen. Det fungerer! Jeg leser i lørdagens Rogalands Avis at ringbussen er en kjempesuksess i Bergen, ifølge Bjørg Hatlem i Bergen Parkeringsselskap. Jeg vil hevde at forholdene ligger ytterligere til rette for oss her i Stavanger.
Vi har nå høsten på oss til å se på erfaringene fra den midlertidige stengingen og planlegge for en permanent stenging. Venstre vil i første formannskapsmøte etter ferien fremme en interpellasjon hvor både Domkirkeplass og ringbuss på nytt kommer på byens politiske dagsorden. Siste saken var opp "vant" administrasjonen — denne gangen skal politikere styre utviklingen for et bedre, hyggeligere og vennligere sentrum — vi er i full gang med det nye Tusenårstedet — nå kan en trafikkfri Domkirkeplass være innen rekkevidde!

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 18 år siden.**