Allerede i dag er toget den store miljøvinneren, sammenlignet med andre transportalternativer. Men skal toget kunne konkurrere med fly, er tidsfaktoren dominerende.
Mer gods over på bane
Langtransport av gods: Bodø — Bologna via Koppang. Venstre har tidligere gått inn for en opprutsning av Rørosbanen og Solørbanen til å frakte tyngre godsvogner. Mer gods på jernbane vil også være viktig for å gjøre Rv 3 tryggere. Mer gods over Kongsvinger/Charlottenberg vil øke kapasiteten for gods ut av Norge.
Markert god trafikkøkning i 2006.
Ved tellepunkt Hamar stasjon ble det for hele 2006 satt ny rekord med over en million passasjerer, 1.053.641. Det ble også registrert en god økning på Lillehammer, men nøyaktig tall der ble ikke referert. I løpet av de to siste årene har økningen ved tellepunkt Hamar stasjon vært på ca. 200.000 passasjerer.
Økningen bør være et meget godt grunnlag for videre satsing på regiontogtrafikken mellom Oslo og Lillehammer/Østerdalen, og utviklingen bør være et klart signal til de politiske myndigheter om satsing på dobbeltspor på strekningen.
En samordnet utbygging av både ny firefelts E6 og dobbeltspor på jernbanen vil gi gevinster som bedre utnyttelse av fyllmasse og maskinpark/personell, og en klar avgrensing av arealbehov.
Plan for regiontogene og dobbeltsett i rushtiden
NSB jobber for at alle tog skal ha forbindelse til/fra Lillehammer. Unntaket vil være tog 308 og 329 som får forbindelse til Dombås.
I rushtiden er det som tidligere satt inn dobbeltsett i tog 304 og 306 om morgenen og i tog 321, 323 og 325 om ettermiddagen. Mjøsen Pendlerforening har merket en stor forbedring i kapasiteten og mer fornøyde reisende. NSB ønsker å videreføre dagens mønster med timesavganger i begge retninger. I tillegg jobbes det nå med planer om nye togavganger for å bedre kapasiteten på kveldstid. Det utredes et kveldstog 336 fra Lillehammer kl. 2120 med ankomst Oslo kl. 2334 (alle dager).
I nordgående retning ønskes det en forbedring av kveldstogene:
Tog 335 – Oslo kl. 2137 – ankomst Lillehammer kl. 2349.
Tog 337 — Oslo kl. 2237 — ankomst Lillehammer kl. 0049.
Tog 339 — Oslo kl. 2337 — ankomst Lillehammer kl. 0149.
Det vil ikke bli større endringer fra 2008.
NSB ser på muligheter for noe større endringer fra 2009 med to hoved-pendler Skien/Larvik — Eidsvoll og mellom Drammen — Lillehammer. En slik omlegging kan endre tiden med ca. 20 minutter senere ankomst til Oslo S (ankomst —54 og avreise —57 — både nord- og sørgående).
NSB er avhengig av godkjennelse fra Samferdselsdepartementet før en slik endring iverksettes, og staten har foreløpig ikke signalisert kjøpsvilje for denne planen.
Sviktende punktlighet i 2007
Punktligheten så langt i år har vært altfor dårlig, og NSB jobber nå hardt for å rette opp den dårlige statistikken. Det hører med at værgudene heller ikke har vært spesielt samarbeidsvillige i vinter. En enkeltsporet jernbane med historisk mange svinger gjør heller ikke situasjonen bedre.
Statistikken viser at NSB hadde en punktlighet på over 91 % i 2005, mens tilsvarende tall for 2006 var i overkant av 87 %. Tallene for januar 2007 viser punktlighet for avganger på 85 %, og for ankomster bare 55 %. NSB innrømmet at dette selvsagt er altfor dårlig. I hovedsak tilskrives mye av årsakene til følgende hendelser:
Strømbrudd: 3., 4., 5., 14. og 16.1.
Ras v/Eidsvoll: 8.1. Flere tekniske problemer på tog og bane.
Det er Jernbaneverket som utarbeider punktlighetsstatistikken.
Fakta (kilde Aftenbladet)
KLIMAGASSER
Bil og fly: Etterkrigstida har vært preget av en sterk vekst i både person- og godstransport. Det meste av veksten kommer fra økt bruk av personbil og større flytrafikk.
Mest fra veitrafikk: Veitrafikken står for 62 prosent av klimagassutslippene, luftfarten for 7 prosent og sjøfarten for 24 prosent.
CO2: Karbondioksid, CO2, stammer i hovedsak fra forbrenning av oljeprodukter, gass og kull og utgjør om lag 80 prosent av de samlede norske klimagassutslippene.
Flere kilder: Petroleumsvirksomheten, transport, og industrier er de viktigste kildene til disse utslippene. Når det gjelder utslipp av andre typer klimagasser, er prosessindustri, landbruk og avfallsfyllinger de viktigste kildene.
INFRASTRUKTUR
Samfunnsstruktur: Infrastruktur er den underliggende strukturen som trengs for å få samfunnet til å fungere.
Jernbane og veier: Eksempler er veier, flyplasser, havner, jernbaner, bygninger, konstruksjoner, anlegg, vannforsyning, strømforsyning og telekommunikasjonsmidler.
70 prosent av kapitalen: Infrastrukturen i Norge utgjør 70 prosent av landets realkapital. Gjenanskaffelsesverdien for viktige deler av infrastrukturen er anslått til minst 4400 milliarder kroner.