Nei til automatisk distribusjon av telefonkataloger
Telemark Venstre støtter Naturvernforbundet i kampen mot obligatorisk tilsendt telefonkatalog til alle.
Årlig sendes det ut 6.759.600 kataloger som til sammen veier over 9,2 millioner kg.
Dette representerer et unødvendig søppelberg i en tid hvor vi bør redusere søppelmengden.
Dette er en lite målrettet form for distribusjon, samtidig som det er sløsing med ressurser. Flesteparten bruker internett eller sms for å finne frem til telefonnummer. De som ønsker å få tilsendt telefonkatalogen har mulighet til å bestille den.
Ny teknologi kan håndtere stadig mer avfall, men det hjelper ikke så lenge forbruket vårt øker enda mer. Dette er et tiltak som vil spare miljøet for minst 7 000 tonn unødvendig papiravfall. I tillegg reduseres miljøskadelige utslipp i forbindelse med produksjon og utkjøring av katalogene.
– – –
Fortsatt fokus og satsning på psykiske helsearbeid etter 2008.
Opptrappingsplanen for psykisk helse er ferdig i 2008. I løpet av de 10 siste årene er det brukt rundt 12 milliarder kroner ekstra til investeringer og driftstilskudd for å bedre behandlingen av psykisk syke. Dette har det vært en tverrpolitisk enighet om. Det er også tverrpolitisk enighet på Stortinget om at bevilgningene til psykisk helse skal opprettholdes på samme nivå også etter 2008.
I opptrappingsperioden har tilskuddene fra staten til psykisk helsearbeid i kommunene, vært øremerkede. Fra 2009 vil disse midlene bli en del av statens rammetilskudd til kommunene. Dette stiller Telemark Venstre seg bak. Imidlertid har Telemark Venstre en sterk bekymring for at psykisk helse sin andel av rammetilskuddet blir for lavt. Det betyr at bevilgingen til psykisk syke i kommunene blir lavere enn det som et samlet Storting går inn for.
Telemark Venstre krever at statens rammetilskudd til kommune fullt ut må kompensere for de satsninger staten ønsker skal gjennomføres i kommunene.
– – –
Kompetanseår for lærerne i Telemark.
Etter forslag fra Venstre vedtok Telemark fylkesting å utrede et kompetanseår for lærene i den videregående skolen i Telemark. Dette er nødvendig for å ha motiverte og faglig dyktige lærerkrefter og for å sikre framtidig rekruttering. Fylkesårsmøtet ønsker at også kommunene innfører et kompetanseår for lærerne.
Ordningen innebærer at lærere etter et visst antall år, kan få permisjon inntil ett år med full eller delvis lønn for å ta relevant videreutdannelse eller praktisere i annet relevant arbeid. Denne modellen bygger på ordningen for vitenskapelig ansatte, som gir disse rett til ett års forskningstermin etter seks års tjeneste, eller et halvt års forskningstermin etter tre års tjeneste.
Det er av avgjørende betydning for den videre utviklingen av kunnskapssamfunnet at lærerne er kompetente, kunnskapsrike og motiverte for denne oppgaven. Lærerens faglige, didaktiske og pedagogiske kompetanse er svært viktig for elevenes læringsutbytte.
I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. I samfunnsutviklingen endrer yrkene seg som fagene gjør det. Det er derfor nødvendig for lærerne å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Undersøkelser viser dessverre at lærere i liten grad får det nødvendige påfyllet av kompetanse i løpet av sin yrkeskarriere. Spesielt prekær er situasjonen innen realfagene. I den internasjonale undersøkelsen TIMSS fremgår det blant annet at
a) færre lærere har fordypning i matematikk eller matematikkdidaktikk i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne seg med, og
b) prosentandelen norske matematikklærere på 8. trinn som deltar i etter- og videreutdanning i faget, gjennomgående ligger lavere enn i land det er naturlig å sammenligne seg med.
Det er sannsynlig at en slik tendens også gjør seg gjeldende i flere fag. I en undersøkelse Norsk Respons AS nylig har utført blant medlemmene i Utdanningsforbundet, fremgår det at de fleste som har fått etterutdanning i forbindelse med “Kunnskapsløftet”, har fått det i generelle emner, og at kun 22 pst. av lærerne i grunnskolen har fått etterutdanning i fagene sine.
I St.meld. nr. 30 (2003-2004) ble det referert til en undersøkelse av kompetansen i grunnskolen som viste at et flertall av lærerne i grunnskolen ikke hadde deltatt i etterutdanning knyttet til Reform 97 i de fagene de underviste i, og at etterutdanningen for de fleste som deltok, som regel var fra en til tre dager.
Undersøkelsen viste likevel at nesten alle lærere deltok i kortere etterutdanningsopplegg på ett eller flere områder. Samtidig viser forskning at korte kurs som ikke settes inn i en sammenheng på den enkelte skole, ofte har liten effekt på opplæringen.
Det er nødvendig å ha en systematisk ordning som ivaretar det faglige aspektet ved etter- og videreutdanning, samtidig som man gir lærerne tid nok til å gjennomføre et slikt opplegg.
– – –
Venstre tar miljøet på alvor
Miljøutfordringene, globalt, nasjonalt og lokal, er nå større enn noen gang og har direkte betydning for fremtidige generasjoners livskvalitet. For mange samfunn er det et spørsmål om eksistens. De største utfordringene er klima og biologisk mangfold.
Klimautfordringer må tas på alvor.
Den nylig fremlagte klimarapporten fra FNs klimapanel og verdens ledende klimaforskere gjør sterkt inntrykk og må tas med det største alvor. Bedre enn noen gang før dokumenteres det at klimaendringene er menneskeskapte og at konsekvensene kan bli alvorlige dersom vi ikke handler nå. Rapporten må føre til konkrete tiltak og klare politiske prioriteringer. Norge må bidra aktivt for å få til varige internasjonale avtaler om reduksjon i utslipp av klimagasser. Som oljenasjon, og dermed en stor direkte og indirekte bidragsyter til globale CO2 utslipp, har Norge en stor forpliktelse til å gjennomføre effektive innenlands tiltak for å redusere CO2 utslipp. Det må lages en nasjonal tiltaksplan for reduksjon av klimagasser hvor regionalt og lokalt nivå trekkes med. Særlig må tiltak rettes inn slik at forbrenning av fossilt brensel innenlands avtar, samt at rensing av CO2 gjøres i størst mulig grad i alle gass- og kullkraftverk. Som tiltak bør også inngå; betydelig økt bruk av biobrensel, stimulere til og utvikle og ta i bruk nye løsninger for fornybar energi til oppvarming. En av de største kildene til CO2 forurensing i dag er samferdselssektorene. En rekke tiltak innen samferdsel, både nasjonalt og lokal vil kunne bidra til mindre CO2 utslipp. For eksempel viser beregninger at et innenlands nettverk av jernbane basert på høyfartsteknologi alene vil redusere Norges utslipp av klimagasser med 10% ved en reduksjon av flytrafikken.
Bevar naturens mangfold
Tap av biologisk mangfold er ikke bare et tap av mulig fremtidig kunnskap og mulig utnytting til mat, medisin, forskning, men like mye et etisk spørsmål. Det må være et ufravikelig krav at alle arter har rett til å eksistere i livskraftige bestander. Å unngå videre tap av biologisk mangfold er også å forebygge mot ukjente økologiske konsekvenser og sikre en fortsatt mulighet til å høste av naturresurser. Tap av biologisk mangfold har mange årsaker som store globale påvirkninger gjennom klimaendringer, forurensing, økosystemendringer gjennom innføring av fremmede arter og overbeskatning, men ikke minst gjennom en lang rekke av store og små arealinngrep. En fremtidig arealpolitikk må i større grad bygge på et krav om å ivareta et mangfold av leveområder og økologiske systemer store nok for å sikre det biologiske mangfoldet i en uoverskuelig framtidig. Miljøkompetanse og miljøengasjement må styrkes og stimuleres i kommunene for å lykkes med dette målet. Biologisk mangfold er i dag svært dårlig kartlagt i Norge. Det må settes av mye større ressurser til en kartlegging av biologisk mangfold.
De samlede miljøutfordringer er så store og så viktig at miljøhensyn må få en større plass i fremtidig politikk og forvaltning. Miljøhensyn må i fremtiden vektlegges tyngre enn i dag i spørsmål om arealinngrep og ressurshøsting.