Venstre vil endre arveavgiften

Dagens arveavgift har ingen god sosial profil. Mange som arver det huset de har vokst opp i, eller den fritidseiendommen de har tilbrakt de fleste av feriene sine i, har ikke råd til å beholde disse fordi arveavgiften blir for høy. Derfor må eiendommen selges og det er stort sett rikfolk som har råd til å kjøpe disse.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


– Det som har skjedd de siste årene — med kraftig prisstigning på både boligeiendommer og ikke minst fritidseiendommer langs kysten — gjør at arveavgiften ikke føles rettferdig. Derfor må vi stoppe opp å stille oss spørsmålet om dette er rimelig. Vi må se på om det ikke er slik at familiens barndomshjem eller "barndomshytte" enten unntas helt fra arveavgift eller får en mindre arveavgift enn andre arveobjekter. Dette sa Venstres leder Lars Sponheim i en debatt om arveavgift på Standpunkt på NRK1 i kveld.

Lettelser
Sponheim minnet også om at Bondevik II-regjeringen foreslo lettelser i arveavgiften på totalt 600 mill kroner gjennom å heve fribeløpet i arveavgiften fra 250.000 til 500.000,- i sitt siste statsbudsjett-forslag. Dette forslaget ble reversert av den nye rød-grønne regjeringen bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Den forrige regjering foreslo også betydelige lettelser i arveavgiften for familieeide bedrifter ved å la de som arver få anledning til å betale ned avgiften over en rentefri periode på 7 år. Dette er et viktig tiltak for mange småbedrifter. Dette forslaget ble videreført av den nye Regjeringen. Venstre foreslo imidlertid at den rentefri perioden for innbetaling av avgift skulle utvides til 10 år i sitt alternative budsjett for 2007, men dette forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene.

Skatt ved realisering
Sponheim varslet også at skattespørsmål blir en viktig sak ved Stortingsvalget i 2009. Særlig knyttet til formuesskatt og arveavgift. Venstre mener prinsipielt at formuer skal beskattes når de realiseres, ikke når de arves eller utvikles gjennom aktivt eierskap. Derfor mener Venstre at utbytteskatt er det rette virkemiddelet — ikke formuesskatt eller arveavgift som begge på sikt må avskaffes. Dette arbeidet ble startet under den forrige regjering, men har fått en bråstopp under den sittende regjering.

Dette er også rett politikk dersom vi skal få til et spred privat eierskap i norsk næringsliv. Dersom vi ikke tillater at det finnes noen norske kapitalister vil norsk næringsliv enten bli eid av utenlandske investorer eller av staten slik sosialistene helst vil.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**