Program for Sør-Trøndelag Venstre 2003: Programperioden 2003-2007
VENSTRES IDEOLOGISKE STÅSTED
Venstre er et sosialliberalt parti. Det er grunnleggende for oss at enkeltindividet skal ha mest mulig frihet til å utvikle sine evner og interesser og fritt kunne utfolde sin livslyst, stimulere sin nysgjerrighet og bruke sin kreativitet. Like viktig er det å bidra til å utvikle en sosial samvittighet og et engasjement som gjør at enkeltmennesket går inn og tar et samfunnsansvar for å bedre kårene til medmennesker som strever eller ikke evner å ta vare på seg selv og sine.
Enkeltmenneskets livsutfoldelse kan lett komme i konflikt med samfunnets regelverk og rammer, og det må skje en avveining mellom hva som gavner samfunnet og hva som tjener enkeltmennesket. Vi har alle grunnleggende rettigheter som retten til liv, eiendom og ytringsfrihet. Allikevel kan utgangspunktet vårt i livet være svært forskjellig gjennom arv og miljø. Det er ikke et liberalt mål at alle skal være like eller ha like mye, men samfunnet må legge til rette for at alle får like rettigheter og muligheter.
Sosialliberalismen er en dynamisk ideologi med et positivt syn på endring og omstilling. I en evig runddans av effektivisering og rasjonalisering må vi imidlertid ikke glemme å ivareta enkeltindividets skjebne. Målet må være å skape et varmere samfunn, der vi bryr oss om hverandre og ser verdien av at mennesker med ulike evner og forutsetninger kan ha en funksjon og følelsen av å bidra i samfunnet vårt. Vi må søke helhetlige, langsiktige og framtidsretta løsninger basert på en sunn økonomi og en god miljøpolitikk.
VENSTRES SYN PÅ FYLKESKOMMUNEN
Fylkeskommunen er under press, og framtida er uviss. Den er fratatt mange av sine oppgaver og må tilføres nye eller omdefinere sin rolle hvis den skal ha livets rett. Fylkeskommunen bør få utvida ansvar for regional utvikling, arealdisponering, generell infrastruktur og samferdsel. Det er viktig at det følger med økonomiske midler, ikke minst til rollen som regional utviklingsaktør. Venstre mener det er behov for et folkevalgt forvaltningsnivå mellom stat og kommune, da veien ellers kan bli lang fra kommunehuset til Stortinget. Alternativet vil være større kommunale enheter, da små kommuner vil ha store problemer med å tilby sine innbyggere gode nok tjenester samt rekruttere arbeidstakere med spesialkompetanse. Kommunesammenslåing må være basert på frivillighet.
Venstre vil ha et nærmere samarbeid mellom de to Trøndelagsfylkene. Vi ser for oss en utvikling mot større fylkeskommuner som finner en felles løsning på ulike problemer og oppgaver. Hvis statlig styring av sykehusene skulle vise seg å bli for tungrodd, mener vi at en helseregion bestående av Nordmøre og de to Trøndelagsfylkene kan være et godt alternativ.
Fylkeskommunen må i økende grad bli en regional utviklingsaktør som i større grad enn tidligere tar ansvar for utviklinga av infrastruktur og arbeidsplasser i hele Sør-Trøndelag. Distriktene må ikke bare bli eksportører av råvarer og arbeidskraft, men få hjelp til å etablere et mer mangfoldig næringsliv som kan tilby arbeidsplasser til ungdommer som har tatt utdanning og gjerne vil bosette seg på hjemstedet.
Slike innbyggere vil også etterspørre fritidstilbud av en annen kvalitet og et annet omfang enn mange kommuner er i stand til å tilby i dag. Dette er en stor utfordring både for den kommunale og fylkeskommunale kulturadminstrasjonen. Samtidig må Trondheim styrkes som regional hovedstad og motoren i utviklinga i regionen. Venstre ser positivt på den utflyttinga av statlige institusjoner som allerede er i gang, for eksempel lokaliseringa av domstolsadminstrasjonen til Trondheim og den planlagte flyttinga av Arbeidstilsynet til samme by.
VENSTRES SYN PÅ DET LOKALE SELVSTYRET
Mange lokalpolitikere føler i dag avmakt overfor en sentral politikk som pålegger kommunene og fylkeskommunene store og omfattende reformer, men som ikke alltid sørger for at de nødvendige pengene følger med. Samtidig er det økende politikerforakt og synkende valgdeltakelse.
Det lokale selvstyret er grunnleggende for vårt demokrati og en sentral premiss for å skape interesse for politisk arbeid der folk tar sosialt ansvar. Lokalpolitikeren må føle at det er rom for å finne lokale løsninger og ivareta lokale særtrekk, slik at ikke alt blir fjernstyrt fra Oslo. Da vil det alltid være vilje til å være kreativ og finne nye, rasjonelle og kostnadsbesparende løsninger.
Venstre vil arbeide for:
– At mange får anledning til å delta i og lære gjennom politisk arbeid.
– At antall medlemmer i kommunestyrer og fylkesting økes for å engasjere flere i politisk arbeid. Vi trenger mer demokrati, ikke mindre.
– At fritidspolitikerne generelt får gode rammevilkår for å utføre politisk arbeid, og at de med lederansvar får ekstra ressurser til å ivareta sin oppgave.
– At de politiske partiene tilføres økte ressurser for å utføre det viktige arbeidet de gjør.
– Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å spre kunnskap om saker og skape rom for deltakelse i politisk arbeid og beslutningsprosesser.
– Størst mulig åpenhet rundt arbeidet i folkevalgte organ.
– At kommunalt og fylkeskommunalt ansatte ikke skal kunne pålegges munnkurv.
– Økt interkommunalt og fylkeskommunalt samarbeid som et alternativ til kommunesammenslåinger. Samtidig må man se i øynene at veldig små kommuner vil få økende problemer med å rekruttere fagpersonell og tilby sine innbyggere tjenester av stadig høyere kvalitet.
– At kommunene skal kunne velge egen dato for kommunevalg, og at kommune- og fylkestingsvalg gjerne kan legges til ulike tidspunkt.
– At fylkeskommunen får avklart sine oppgaver og får tilført de nødvendige ressurser til å utføre disse.
KULTUR – krydderet i tilværelsen
Kultur bidrar til å skape livsglede, trivsel, tilhørighet og livsutfoldelse. Den profesjonelle kulturen er viktig som en stimulans og noe man kan strekke seg etter. Amatørkulturen har stor verdi for den enkeltes livskvalitet, utvikling og trivsel. Et godt utbygd kulturtilbud er en del av limet i ethvert samfunn, og en forutsetning for å gjøre småstedene attraktive som steder der man kan bo og arbeide. En god kulturpolitikk er dermed også god distriktspolitikk.
Venstres visjon i kulturpolitikken er også å fremme aktive, skapende og kritisk tenkende mennesker som tolererer andres rett til å være og tenke annerledes. I det internasjonale informasjonssamfunnet er det avgjørende at nasjonens skapende evne utvikles.
Venstre vil arbeide for:
– Økt samarbeid mellom den profesjonelle kulturen og amatørkulturen til gjensidig glede og stimulans for begge parter.
– At kulturinstitusjonene er åpne på tidspunkt som gjør det praktisk mulig for folk å bruke dem.
– At det bygges flere kommunale/regionale kulturhus som kan gi den lokale kulturen et løft og øke attraktiviteten til kommune- og regionsenter.
– Å bevare et godt bibliotektilbud i hver kommune.
– Å opprettholde bokbussen.
– Å stimulere til økt bruk av nærmiljøanleggsmidler for å skape arenaer for fysisk utfoldelse for barn og unge.
– At storsamfunnet må ta et større ansvar for museer og vernede bygninger.
– Å bevare Olavsfestdagene.
UTDANNING – Videregående opplæring med kvalitet
Utdanning og kompetanseutvikling er selve grunnpilaren i ethvert samfunn. I ei tid med rask omstilling og utdatering av kunnskaper er det viktig at de unge får følelsen av å lære noe de har bruk for, og at de utvikler vilje til å gå inn i en livslang læringsprosess. Skolen er ikke bare en kunnskapsformidler, men også en formidler av en sunn livsstil, gode holdninger og ressursbevissthet.
Det blir en stor utfordring for fylkeskommunen å kunne ivareta et likeverdig utdanningstilbud i alle deler av fylket. Signalene går på at flere elever skal få et tilbud av høyere kvalitet til en lavere pris enn tidligere.
Det videregående skoletilbudet må være et bidrag til å øke ungdoms valgfrihet. Den enkelte må ha full valgfrihet til å velge når retten til videregående opplæring skal tas ut, også etter fylte 19 år. Det må også være mulig å justere kursen og velge på nytt.
Venstre har fritt skolevalg som hovedprinsipp. I videregående skole bør elevenes valgfrihet tilsi at de fritt kan velge skole. Dette må allikevel ikke gå utover en rimelig geografisk spredning av det faglige tilbudet i videregående utdanning.
Fraværsreglene i videregående skole må bli mer fleksible slik at elever i større grad selv får ta ansvar for egen læring.
Utdanninga er ofte avgjørende for næringsutviklinga i et område. Man må søke å tilstrebe et godt samsvar mellom utdanningstilbudet, arbeidsmarkedet og næringslivets behov i de ulike deler av fylket. På samme måte er det viktig å få til et godt samspill mellom utdanning og den øvrige virkemiddelbruken som fylkeskommunen rår over når det gjelder næringsutvikling.
Venstre vil arbeide for at den enkelte videregående skole skal tilby et variert utdanningstilbud både innen allmennfag og yrkesfag.
Alle elever bør få erfaring med å drive egen bedrift i løpet av videregående skole.
Kvaliteten i skolen må sikres gjennom:
– Stadig oppdatering av personalets kompetanse.
– Intern evaluering som et redskap til å få tilbakemelding fra elevene og stadig forbedre undervisningsopplegg og rutiner.
– Å utvikle metoder som gjør det mulig å sammenligne resultater og kvalitet skolene imellom.
Venstre har som mål at ingen elever skal måtte ta opp studielån for å kunne fullføre videregående opplæring. Venstre vil derfor utvide dagens stipendordning slik at ordningen når de elever som har behov for det.
For mange elever blir overgangen mellom de ulike utdanningstrinnene unødvendig stor, og valgene hver enkelt elev gjør ofte for lite gjennomtenkte. Det må bli en reell yrkes- og studierådgivning for elever både på ungdomsskolen, i videregående skole og på høyere utdanningssteder. Samspillet mellom skole/utdanningsinstitusjon, lokalsamfunnet og arbeidsmarked bør styrkes for å gi god faglig rådgivning.
Yrkesfagene er bærere av tradisjoner og kunnskap som vanskelig lar seg formidle gjennom en ensidig teoretisk fremstilling. ~Etter Reform-94 er det blitt en uforholdsmessig stor teoriandel på yrkesfaglige studieretninger. Teoriandelen må ned, og fokus settes på grundig læring av det yrket eleven har valgt.
Venstre mener folkehøyskolene er viktige å ta vare på som en selvstendig og uavhengig del av vårt utdanningssystem, med særlig vekt på å fremme demokrati, samarbeidsevner og allmenndanning blant unge.
Venstre mener det må taes et krafttak på alle nivåer i skolen for å øke forståelsen for realfagenes betydning, og stimulere interessen for disse fagene. Manglende rekruttering av lærere i matematikk, fysikk og naturfag, og svak rekruttering til ingeniørstudier og universitetsstudier i mange realfag, er et faresignal for et samfunn som vil ligge i forkant av den teknologiske utviklingen på områder som informasjons- og miljøteknologi.
I Sør-Trøndelag har vi universitet og høyskole med stor innretning mot realfagene. Mange elever i videregående skole velger å diskvalifisere seg fra opptak på studieplasser som krever realfagkompetanse. Venstre mener vi må legge stor vekt på informasjon og rådgivning slik at elevenes valg ikke utelukker denne retning.
Venstre vil:
– Gi skolene ressurser, frihet og tillit til å slippe løs lokal skaperkraft.
– Gi bedre innsyn i kvaliteten på undervisning og læringsmiljø. Skolene må tilby foreldre og elever serviceerklæringer med klare retter og plikter.
– Fortsatt ha høy fokus på IT i skolen, særlig for å gi lærerne nødvendig kunnskap og etterutdanning.
– Styrke den individuelle vurderingen og oppfølgingen i den videregående skole — karakterer alene er ikke godt nok.
– Sikre tilstrekkelig med skoleplasser og ressurser til de økende elevkullene.
– Sette i gang tiltak for å sikre rekrutteringen til allmennfaglig studieretning.
– Sikre ressurssentrene ved de videregående skolene en viktig rolle i forbindelse med kompetansereformen i samarbeid med voksenopplæringa og arbeidsmarkedsetaten.
NÆRINGSPOLITIKK I SØR-TRØNDELAG
Det meste av næringslivet klarer seg uten støtte og hjelp fra fylkeskommunen. Det er bra! Grundere og småbedrifter vil ofte ha behov for "fødselshjelp" i form av startkapital med stor risiko. Interkommunale utviklingsplaner og konsulenttjenester er noe fylkeskommunen kan bidra med. I tillegg tror Venstre i Sør-Trøndelag at det er to næringer som vil ha et stort vekstpotensiale i Sør-Trøndelag. Da må vi legge forholdene til rette. Dette er havbruk og gass!
Venstre vil prioritere småbedrifter og kunnskapsbasert nyskaping, ha mer såkorn- og risikokapital for å kommersialisere forskningsresultater og skape kultur for entrepenørskap. Alle elever bør få erfaring med å drive egen bedrift i løpet av ungdoms- og videregående skole. Høyere utdanningsinstitusjoner bør tilby kurs og veiledning i bedriftsetablering.
Venstre vil at langt mer av ressursene i distriktspolitikken bør kanaliseres uavhengig av næring, med vekt på bedre infrastruktur, for eksempel bedre veier og utbygging av bredbånd.
Venstre vil gjøre havbruksnæringen til en bærebjelke i nasjonal verdiskaping i årene framover, bl.a. gjennom kraftig opptrapping av forskningsinnsatsen i marine næringer, mer risikokapital og økt satsing på eksport. Sør-Trøndelag er veldig godt egnet med sin lange kyststripe og NTNU. Vi må ha en konsekvent bruk av miljøvennlig teknologi og driftsformer i havbruket og forby oppdrett i Trondheimsfjorden. Villaksen er av meget stor betydning for verdens beste lakseelver; Orkla, Gaula og Nidelva.
I Trondheim blir det nå bygd opp kompetanse og det forskes på miljøvennlig bruk av gass. Når forskningen er kommet noe lengre, så er det på tide å anvende forskningsresultatene. Trøndelag har gassressursen og anvendelsesbehovet. Venstre vil være en pådriver for langsiktig utvikling av gassteknologi og sikre en miljøvennlig anvendelse av gassen.
Som regional utviklingsaktør vil fylkeskommunen, sammen med kommunene, kunne bidra med penger og kompetanse slik at næringslivet kan skape gode arbeidsplasser i Sør-Trøndelag.
SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON
Gode kommunikasjoner er en avgjørende forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og livskraftige lokalsamfunn. Det er viktig for å knytte regionene sammen så vel internt som eksternt.
Samtidig er det viktig at miljømessige hensyn blir godt ivaretatt i planlegging og gjennomføring av samferdselstiltak. Med en samfunnsutvikling med større mobilitet og dermed økende transportbehov blir dette en stadig større utfordring.
Samferdselsektoren er et område som stiller krav til regiontenkning, også ut over fylkesgrensene, og for Trøndelag sin del, også ut over landegrensene. Skal en lykkes med å utvikle et godt transport-og samferdseltilbud må dette skje i nært samarbeid med nabofylkene og tilsvarende i Midt-Sverige.
Venstre er opptatt av at best mulige kollektivtilbud for ivareta miljøhensynet best mulig. Dette er spesielt viktig i de sentrale delene av fylket.
Samtidig erkjenner Venstre at det er urealistisk å bygge opp et kollektivtilbud som kan løse folks transportbehov i distriktene. Her vil privatbilen være det viktigste framkomstmidlet for de aller fleste.
Vårt mål blir derfor at satsingen på kollektivløsninger må skje i Trondheimsregionen og langs hovedaksene nordover, sørover og vestover. Fra disse aksene og ut til de ulike distriktene må det offentliges innsats konsentreres om å ruste opp veinettet og vedlikeholde dette på en så god måte at det tilfredsstiller behovet til alle årstider.
Utbedring av flaskehalsene på Rv.30 (Fjesetbakkene), Rv.3 (Ulsberg – Hedmark grense) og E6 (Soknedal-Oppdal) må gjennomføres etter planene.
Venstre går inn for sterkere satsing på gassdrift av buss, ferge og hurtigbåt. Samtidig må fergetakstene reduseres, spesielt for de som er daglig avhengig av denne transporten.
Venstre er for veiprising i midtbyen i Trondheim. Dette for å finansiere et bedre kollektivtilbud.
Venstre mener at mer ansvar innen samferdselsektoren må overføres fra staten til fylkeskommunen. Dette gjelder spesielt bestillerrollen når det gjelder samferdseltiltak. Dette er i tråd med målsettingen om å styrke det regionale nivået.
Trønderbanen må styrkes på strekningene Steinkjer-Oppdal/Røros. Det samme gjelder togforbindelsen til Sverige over Storlien. Bybanen i Trondheim og nærområdene må realiseres.
Gode kommunikasjoner dreier seg ikke bare om vei, luft, sjø og bane. Gode telekommunikasjoner er avgjørende for at næringslivet i distrikta skal være konkurransedyktig på like vilkår med mer sentrale strøk. Utbygging og oppgradering av telenettet er en del av infrastrukturen som det offentlige bør ha hovedansvaret for.
HELSE OG SOSIAL
Det er ikke mye igjen innenfor dette område nå som staten har tatt over sykehusene og gjort dem til helseforetak. Vi som politikere har ingen reell innflytelse, men vi må være oss bevisst den ombudsrollen vi har i forhold til innbyggerne. Selv om helseforetakene nå er statlige ønsker vi å følge med for å kunne ivareta innbyggernes rettigheter
Venstre vil arbeide for:
– Regional innflytelse på helseforetakene.
– Opprettholdelse av Røros sykehus og fortsatt utvikling av Orkdal Sanitetsforenings sykehus, også etter fusjon med St. Olavs Hospital 01.01.04.
– Å opprettholde fødestua på Ørlandet.
– Styrking av tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag.
– Å gi støtte til folkehelsearbeid.
– At fylkeskommunale bygg er tilgjengelige for funksjonshemmede.
– At rusmiddelomsorgen fortsatt skal være et fylkeskommunalt ansvar.
– Å fortsette arbeidet med utbygging og styrking av psykiatritilbudet i Midt Norge.
– At fylkeskommunen har et overordnet ansvar for at barnevernet tilføres tilstrekkelige ressurser til å kunne gi brukerne et kvalitativt godt tilbud
– Å styrke ambulansetjenesten i fylket ut fra driftsmessige forhold.
– Utbygging av spesialhelsetjenester i distriktet.
Vi mener det blir feil å legge ned et godt etablert tilbud som Betania i Malvik for å bygge nytt.