TA 23.10.2006
Kvinner og politikk
Min politiske historie begynte uten at jeg visste om det – med foreldre som var aktive i Venstre fra jeg var liten. En mer eller mindre «gal» gjeng i bakgården, som malte plakatstativ grønne og klistret bilder, politiske budskap og Venstrelogoer på. Til og med svart/hvitt fjernsynet sa mor var fargefjernsyn, fordi trekassa rundt fikk et strøk med blank Venstre-grønn bengalack. Jeg burde jo fått fullstendig skrekken. Isteden ble jeg inspirert til politisk engasjement. For politikk er nemlig ikke bare herrer med stresskoffert, dokumentbunker og lange møter. Det er så mye mer.
Politikk er å velge løsninger. Politikk er å legge gode forutsetninger til grunn, slik at kommunen fungerer slik for innbyggerne som vi ønsker den skal gjøre. Enten det er en god skole, hjemmehjelp eller tekniske tjenester. Som folkevalgt har jeg mulighet til å påvirke hvordan jeg ønsker at lokalmiljøet hvor ungene mine vokser opp skal være. Det er en viktig grunn i seg selv til å engasjere seg i lokalpolitikken.
Politikk er visjoner og tanker. Folkevalgte skal ikke bare gi innbyggerne gode tjenester, men vi skal også legge føringer for hvordan vi vil at kommunen vår skal utvikle seg. Samfunnsutviklerrollen, heter det så fint. Som folkevalgt har jeg mulighet til å være med på å utvikle kommunen i et fremtidsperspektiv. Hvordan vil jeg at Siljan skal være om 10 år? Hva skal vi leve av? Hvilke verdier skal vi prioritere?
Politikk er mye prat. Både i politiske møter, men like mye utenfor. Vi som er folkevalgte, er ombudsmenn og kvinner. Vi skal lytte og være et kommunikasjonsledd mellom innbyggerne og kommunen. Den praten er vel så viktig som politisk møteprat. Den tar tempen på hvordan innbyggerne opplever kommunen. Det er viktig for å komme frem til de beste politiske løsningene. Det er slik vi kan justere kursen.
Politikk er å ta medansvar for samfunnsutviklingen. Det er viktig at begge kjønn tar på seg ansvar for andre samfunnsoppgaver enn det som er tradisjonelt. Kvinner må ta mer ansvar for politikk og maktposisjoner i samfunnet. Menn må ta mer ansvar for hus, barn og omsorgsarbeid. Bare slik kan vi virkelig få økt likestilling.
Alle disse faktorene er gode grunner for å være politisk aktiv, og for at vi kvinner må engasjere oss mer. Kvinner og menn har ofte ulikt syn på hvordan vi vil at samfunnet skal være. Vi er opptatt av forskjellige verdier. Derfor er det viktig at et kommunestyre som fatter viktige beslutninger for kommunens innbyggere, også har en rimelig lik fordeling av kvinner og menn.
I gjennomsnitt er 65 prosent av kommunestyrepolitikere menn. Derfor er det satt ned et utvalg som skal se på hvordan man kan få flere kvinner i maktpolitiske posisjoner. Kommunalminister Åslaug Haga foreslår gratis vaskehjelp kun for kvinner mot at de deltar i lokaldemokratiet. Det synes jeg er skivebom og en bekreftelse på at hun synes husvask bare er kvinnens jobb. Jeg håper vi isteden kan komme frem til bedre rammebetingelser og mulighet for individuelle løsninger som gjør at flere kvinner får mulighet til og ikke minst får lyst til å delta i lokalpolitikken. Målet bør ikke være flest mulig kvinner i kommunestyrene, men en mer lik fordeling av kvinner og menn enn det er i dag.
Nominasjonsprosessen for valget i 2007 er nå i gang og partiene bør ha fokus på å slippe frem flere kvinner til topps. Samtidig bør kvinnene ha fokus på at de vil stå på de øverste plassene. Ingen kvinne bør på toppen av en liste kun fordi hun er kvinne, men fordi hun har noe å bidra med som kvinne. Det er det mange kvinner som har.
Det er ingen idyll å være politisk aktiv. Langt derifra. Det tar mye tid. Du blir ikke rik av det. Du får oftere ris enn ros. Likevel er det verdifullt. Det er lærerikt. Det er en fantastisk god voksenopplæring og gir innsikt i hvordan samfunnet fungerer. Det bidrar til å sette ting i perspektiv og se saker i en sammenheng. Dette er kunnskap det er spesielt viktig å formidle til den yngre generasjon, som ofte kan virke mest opptatt av kun seg selv i denne verden. Jeg håper i hvert fall det er med på å gi ungdommen et grunnlag for et positivt og aktivt samfunnssyn. De har godt av å se at foreldre bryr seg i et større begrep enn bare oss selv.
09.08.2006
Paradis Øverbøtjønna
Hvis jeg skulle sende et postkort med bilde av det jeg forbinder med årets sommerferie, er det helt klart av Øverbøtjønna. Eller «tjønna» som vi sier. Et badeeldorado midt i Siljan sentrum. Med Flatin bakeri som nærmeste nabo, som byr på ferske bakevarer, is og brus.
Sommerferien er et av høydepunktene i året. Det er da vi voksne har mer tid til å være sammen med barna og mulighet til å reise på ferie. Med to sønner i tenårene, er det en utfordring å finne ferieturer som alle har glede av. Tiden for Legoland og Dyreparken er i hvert fall definitivt forbi. Samtidig som tiden for kulturelle opplevelser som vi voksne liker, er for tidlig.
Det er forunderlig å se hva ungdommer setter pris på av ferieaktiviteter. Foreldre kan fristes til å tro at det er om å gjøre å reise lengst mulig, eller at ferien må koste mye for at den skal være mye verdt. Spesielt tenker vi kanskje slik når barna blir større.
Like etter vi flyttet til Siljan, dro vi til syden for første gang. Det måtte jo bli en fin ferie for guttene som er så glade i å bade, tenkte vi. Og det ble det. Selv om Svartehavet dog ikke kunne måle seg med tjønnas herligheter.
Når vi kom hjem, gikk turen videre til Hardangervidda. I reneste Lars Monsen stil skulle vi gå innover Kvenna vassdraget. Gjett hvilken tur som var den største opplevelsen? Jo, det var sammen med myggen på vidda. Med fisking i elva og grønnsaksuppepose på stormkjøkkent. Selv om det etter et par dager kom frem også her, at nå var det vel på tide å komme seg tilbake til Siljan og tjønna.
I sommer kjøpte vi oss båt. Vi ville teste ut sjølivet. Jeg kunne ligge på skjæra å skrive på det nye prinsipprogrammet til Venstre. Guttene kunne bade, stupe og hoppe, det de liker aller best. Til og med båtplass ut sommeren hadde vi ordnet. Men tror du den kunne ligge der? Nei. I noen få dager nøyt vi sjølivet, men spørsmålet som kom frem ganske snart var; «når kan vi ta med båten hjem til Siljan?» Tenkte jeg det ikke! Selvfølgelig måtte båten også fortest mulig hjem til Siljan. Guttenes største ønske var å bruke den på et annet flott vann i Siljan; Gorningen. Med vannski og tube etter, skulle den bli en ny måte å oppleve Siljan på. Og det ble det!
Nå skal vi snart ha familieforøkelse, en hund vel og merke! Diskusjonene har pågått i 2 år, og nå er tispa bestilt. Hun er forresten akkurat født, og vi gleder oss veldig til få henne. Det diskuteres hundenavn som skal begynne på E, både tidlig og sent. Noe av det vi snakket om i forbindelse med å få hund, var at det blir vanskeligere å reise på lengre ferieturer. Jeg burde visst at det ikke var noen godt argument i familien Løwer Gurholt. Svaret ble selvfølgelig: «Vi velger hund fremfor utenlandsreiser, vi vil liker oss jo så godt i Siljan og på tjønna!»
Dette gir noen tanker om at feriens høydepunkt til og med kan være i nærmiljøet, blant venner, og for ikke å glemme venninner ved tjønna i Siljan. Fjellet Ramsås ruver i bakgrunnen og bærer nok på mange hemmeligheter fra ungdommene på flåten. Kanskje til og med noen kjærlighetserklæringer?
Så – nå er dere vel hjemme i Siljan igjen og ved tjønna, gutter. Nyt det!
Dere er heldige som vokser opp i en kommune med så flott natur, som gir muligheter til magiske øyeblikk i nærmiljøet. Da er det jo ikke noen sak å møte hverdagen. Dette er positive opplevelser dere vil ha med dere når en større verden utenfor Siljan kaller. For det gjør den. Livet er tross alt ikke bare Siljan og tjønna!
03.07.2006
Tid for ideologidebatt?
«Med all respekt for saker som spilleautomater, sjokoladeavgift, skolestreik og seks tusen andre temaer. Vi trenger et løft, en sammenheng, en inspirasjon for å forme en fremtid.»
Dette sier Truls Frogner som er konserndirektør i Manpower og alvorlig syk. Jeg var så heldig å oppleve han som foredragsholder for prinsipprogramkomiteen i Venstre. Det er sterkt å oppleve et sykt menneske, men med så mye ressurser og tankekraft i seg.
Hva er det som gjør at en i hans situasjon etterlyser ideologidebatten fremfor konkrete saker som bedre veier, billigere bensin eller økt satsing på helsevesenet? Representerer han et helhetssyn og fremtidsvisjoner vi andre burde lære noe av?
Flertallet i Norge har det godt. Det handler altså ikke om å få det godt, men å få det enda bedre. Det handler heller ikke om å få en nødvendig ting, men å få enda flere. Slik er ikke situasjonen i alle land. Fordelingen totalt sett i verden er skjev. Truls Frogner mener menneskets klokskap er på sviktende grunn, fordi økt forbruk og kapitalisme er sterkere krefter enn motkreftene som stiller oss spørsmålet om vi er på feil kurs. Har han et poeng her?
Ideologidebatten er vanskelig å nå frem med, fordi det kan virke som å være for de «mest interesserte» og ikke av allmenn interesse. Det vil jeg påstå er feil. Hvilke ideologi og samfunnssyn vi velger å ha som grunnpilarer, bør være styrende for hvilke konkrete valg vi tar i enkeltsaker. Det handler om hele vårt menneske- og samfunns syn. Det er prinsipielle holdninger som går utenfor vår egen husvegg eller lommebok. Politikk er også å løfte blikket, bygge samfunnet, og ta vare på verden og miljøet ut fra et sett verdipilarer.
En europeisk undersøkelse viste nylig at kun halve befolkningen har liten eller ingen interesse for politikk. Maktutredningen har også pekt på samme tendens. Vi er ikke mindre engasjert, men det er på andre arenaer enn i politiske partier. Folks engasjement er økende i direktedemokratiet, dvs i en konkret sak som angår oss selv. Folks engasjement er synkende i det politiske demokratiet, der man skal representere alle og se saker i en sammenheng – i et helthetsperspektiv.
Det behøver ikke være noen motsetning i dette, fordi disse typer engasjement utfyller hverandre. Det er mangel på engasjement som er en trussel, ikke hvor engasjementet legges ned. Når jeg likevel skriver dette, så er det fordi jeg ser en utfordring langt der fremme hvis balansen mellom det representative demokratiet og direktedemokratiet blir for skjev. Direktedemokratiet er uten en ideologisk plattform. Hvis vi gjentar Truls Frogners ord: » Vi trenger et løft, en sammenheng, en inspirasjon for å forme en fremtid», så gjør vi ikke det ved å kun være engasjert i saker som gjelder oss selv.
Vi trenger å ha fokus på et sett felles verdier som vi ønsker å styre samfunnet etter. Det er slik vi bygger samfunnet som et bedre sted å være for alle – rike og fattige, sterke og svake.
Politikk blir av mange sett på som vidløftig, og noe som ikke angår en selv. Kanskje sannheten heller er at dagens politiske debatt er for snever og faktisk ikke ser de store perspektivene?
Jeg håper den politiske debatten kan gi rom for å diskutere ideologi og prinsipper. Det vil også være et bidrag til å få frem større forskjeller mellom partiene, fordi vi har ulike verdisyn. Selvfølgelig må vi også diskutere konkrete saker, men det ene utelukker ikke det andre. Det er ingen motsetning mellom ideologidebatt og konkrete saker. Det henger faktisk sammen.
Det er like viktig å stille gode spørsmål, som å komme med gode svar. Kanskje er det til og med de gode spørsmål og ikke svar som må til for å løfte blikket, og forme samfunnet?
Jeg bare spør
07.06.2006
Demokrati
Når jeg skrev om demokrati og folkestyre i stortingsvalgprogrammet til Venstre, fikk jeg mange tanker rundt ordet demokrati. Om hvor viktig dette ordet egentlig er! Et velfungerende demokrati er en av de vesentligste årsakene til fred i verden. Eller omvendt, et ikke-fungerende demokrati kan være årsaken til krig og nød.
Mange katastrofer, opptøyer og borgerkriger i verden har det til felles at det ofte skjer i land som ikke har et velfungerende demokratisk styresett. Det skjer i land med begrenset ytringsfrihet, diktatoriske ledere, ekstremistisk religion, korrupsjon og valgfusk. Det er samtidig svært viktig å si at et demokratisk styresett er i seg selv ikke nok for å få fred. Demokrati, velferd og rikdom må sees i en sammenheng.
«Et demokrati er en stat hvor fri meningsutveksling ikke ender med begravelse. «
Winston Churchill
Jeg er opptatt av viktigheten av å ha et demokrati basert på uavhengighet, åpenhet og retten til ytringsfrihet. Et demokrati hvor alle innbyggere har innflytelse og innsyn i beslutningsprosessene, slik at staten har legitimitet i befolkningen. Hvis ikke, vil borgerne sitte igjen med avmakt og likegyldighet og behovet for å gjøre opprør melder seg. Et velfungerende demokrati kan forebygge opptøyer, og det kan bidra til at konflikter som oppstår løses på en fredeligere måte.
Det er også helt avgjørende at det politiske styringssystem og beslutningsprosesser er slik at flest mulig har anledning til å delta. Slik får borgerne eierskap til politiske beslutninger, noe som er en avgjørende verdi i et levende demokrati.
Samtidig er en fungerende rettsstat like viktig som selve demokratiet. Derfor er statens maktutøvning for å opprettholde demokratiet er en forutsetning for et stabilt demokrati.
«Demokrati er det høyeste form for styresett, fordi det er basert på respekt for mennesket som et fornuftig vesen.»
Johann F. Kennedy
Den største verdien i demokratiet, er borgerne. Vennskap og samarbeid mellom mennesker motvirker fremmedfrykt og vold.
En annen viktig faktor i demokratiet er likestilling. En representativ fordeling mellom kvinner og menn, unge og gamle i de besluttende organer er en nødvendig forutsetning for virkelig likestilling i samfunnet.
«Demokrati oppstår når man tilstreber alle borgeres frihet og likhet, og tar hensyn til antall borgere, men ikke deres art.»
Aristoteles
Demokrati er til og med viktig i familien. Som min yngste sønn sa i forbindelse med hva vi skulle gjøre en søndag: «Her er det tre mot en. Da er det jo klart hva vi velger. Er det ikke demokrati i denne familien eller?»
Demokrati er derfor viktig ikke bare i et globalt, nasjonal eller lokalt perspektiv. Et velfungerende demokrati er viktig helt ned til den lille familie. Konsekvensene er helt forskjellige, men hensikten er den samme – at vi lever i fred og fordragelighet med hverandre. Det handler om muligheten til medbestemmelse, respekt for hverandre og retten til å bli hørt.
«Det kan ikke eksistere demokrati uten bestemte regler.
De kan ha frihet som innhold, men frihet betyr ikke at man skal gå på feil side av gaten.»
Indira P Gandhi
26.04.2006
Vakre — grusomme bjørk
Ser du bjørka har begynt å kle på seg sin grønne festdrakt?
Vi gleder oss over naturen som våkner til liv, og ser frem til å være mer ute og nyte den.
Det vil si – ikke alle gjør det
Bjørka som er i ferd med å bli grønn, er symbolet på hvor vakker våren er. De små grønne «ørene» er samtidig et varsel om at vi går inn i den verste årstiden for mange. 900~000 av Norges befolkning er pollenallergikere, og svært mange av disse reagerer på pollen fra bjørkas rakler.
Min start på våren er først legetime, så besøk på apoteket. Om jeg ikke har skjønt at jeg var syk før, så tror jeg det i hvert fall da, med bæreposen stappfull av medisiner. Kan bli dårlig bare av det synet! Tabletter, øyedråper med og uten kloramfenikol, nesespray, kunstig øyevæske og kortisoninjeksjon. Den første forberedelse til unntakstilstanden, er å få sprøyte i baken. En bitte liten glassampull med avgjørende dråper for å komme igjennom den vakre, men grusomme våren.
Dørene og vinduene lukkes. Ungene hører stort sett ikke annet enn: «gutter, lukk den døra». Klesvasken tørkes inne, selv om klestørken ute er fenomenal. Håret vaskes hver kveld. Putevaret likedan. Vinduet lukkes på soverommet, og det føles som å sove i en kontainer. Enda har ikke gubben gått over til eget soverom om våren, men det er vel kanskje bare et tidsspørsmål Hus, mann og barn forberedere seg på å ha en allergiker innendørs.
Arbeidsgiver får beskjed om at vi går inn i en tid hvor jeg ikke orker å være på jobb hele dagen. Jeg må hjem å sove etter noen timer. Det vil si, det er ikke alltid jeg rekker hjem før jeg sovner. Det skjer også sittende i kontorstolen. Da er det på tide å reise hjem for å dryppe, spraye, legge kalde omslag over øynene og sove.
Vi går inn i en tid hvor flere hunder tusen nordmenn ikke tåler naturen. Naturen som vi forbinder med medisin for kropp og sjel har gått over til å bli kroppens største fiende. Kroppen føles forgiftet og jobber febrilsk med å få bukt med fandenskapen uten å klare det.
Dette går på humøret løs. Vi går inn i tiden hvor ekteskapet settes på en ekstra prøve. Når pms-perioden kommer sammen med bjørkeallergi, ja da finnes det ikke beskrivende ord som egner seg på trykk for TAs lesere. Men, han bærer over med meg hvert år. I hvert fall til nå Dette er ikke bare er en stor prøvelse for den det gjelder, men også for omgivelsene rundt. Jeg innrømmer virkelig det!
De eneste elektroniske nyhetsbrev jeg får inn i mailboksen min, er pollenvarsel fra Norges Astma- og Allergiforening og fra partiet Venstre. Det sier mye om hva jeg er opptatt av nå om dagen.
Likevel – Det å være allergisk for bjørkepollen er bare en bagatell i forhold til hva mange andre lider av, og det er mange som har det verre enn meg. Dessuten går det over. Når bjørka er ferdig utsprunget, står en nydelig sommer foran meg uten allergi. Sommerblomster i vakre farger som kan plukkes og settes inn i vase, eller nytes der de vokser opp.
Da har naturen igjen blitt til medisin for kropp og sjel – også for ei som er allergisk for bjørk.
03.04.2006
DU kan vel ikke være politiker
Den skjeggete, møkkete og rufsete mannen, i førtiårene, så på meg med store øyne og sa: «I dag fikk jeg beskjed om at jeg skal få min egen leilighet. Tenk et eget sted å bo! Det har jeg aldri hatt før» .
Jeg hadde vært på Venstremøte i Skien for å lytte til Odd Einar Dørum. Min favorittpolitiker. Tema var ungdom og rus. Dørum er sterkt opptatt av å ta ansvar for de som faller utenfor.
Om at velferdssamfunnet må måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. Ekte solidaritet handler om å prioritere de som sliter, det vil si hjelpe enkeltmennesker som trenger det. Han holdt et glitrende foredrag om sosialt ansvar og behovet for å bry seg. Jeg var svært oppglødd og inspirert til politisk innsats!
På vei til bilen går jeg opp Kverndalen. Det er mørkt, og jeg hører en dyp stemme rope bak meg:
«Du, fine dame, stopp – jeg må prate med deg».
Redselen for igjennom kroppen min. Alene og mørkredd, var det en situasjon jeg ikke likte. Jeg torde ikke stoppe, så jeg fortsatte å gå rolig. Stemmen bak meg ga seg ikke og han begynte å løpe etter meg mens han ropte høyere:
«Du, fine dame, jeg skal bare prate med deg!» Vær snill og stopp!
Det var da tankene om det sosiale engasjementet til Odd Einar Dørum snurret som film inne i hodet mitt. At vi må bry oss om hverandre. Ikke minst om de som virkelig trenger det. Det er noe politikere ikke bare må snakke om, men gjøre noe med i praktiske handlinger – hadde Odd Einar Dørum akkurat sagt. Til meg.
Så hva gjør jeg? Jo, jeg stopper. Snur meg rundt, og ser en av byens «løse fugler» komme løpende mot meg. Skjeggete, møkkete, rufsete og alt for tynnkledd i høstkulda.
Jeg venter til han står rett foran meg, og han ser nok jeg er redd. Han sier;
«Så fint du stoppa. Jeg skal ikke gjøre deg noe vondt eller tigge om penger. Jeg vil bare fortelle deg noe. Jeg trenger noen som kan høre på meg. Har du tid?»
«Ja- jo det har jeg vel», sier jeg litt usikker og spør hva det gjelder: Han forteller:
«I dag fikk jeg beskjed om at jeg skal få min egen leilighet. Tenk et eget sted å bo! Det har jeg aldri hatt før».
Han snakker om livet sitt. Om en rotløs tilværelse uten faste holdepunkter, både materielt og menneskelig. Aldri et eget sted å bo, kun avhengig av at noen har gitt han en slitt madrass å sove på. Han snakker om et liv i rus og problemer, og om kamerater som ikke alltid har vært like gode kamerater.
Jeg lytter og sier ikke et eneste ord.
Han avslutter med å si:
«Dette har vært den lykkeligste dagen i mitt liv! Ikke bare har jeg fått egen leilighet, men mest av alt for at du har lyttet til meg og tatt meg på alvor. Ingen har gjort det på denne måten før. Du kan i hvert fall ikke være politiker! Takk skal du ha, fine dame».
Så nynnet han glad på en sang og forsvant ned mot sentrum. Lykkelig over at noen ville lytte til han. Tenk, bare lytte til han!
Jeg ruslet videre alene i mørket med hodet fullt av tanker. Om Odd Einar Dørums politiske budskap og sosiale engasjement. Om hverdagen til » kameraten» min og hvor lite som skulle til for at han fikk den beste dagen i sitt liv. Om at det kanskje er mennesker langt nede på rangstigen i samfunnet som gir «oss andre» de sterkeste inntrykkene. Han skulle i hvert fall bare visst hvilken opplevelse han ga meg. Slik sett var det ikke bare han som fikk en merkedag, men han skapte også et gripende øyeblikk i mitt liv. Jeg glemmer det aldri!
«Du kan i hvert fall ikke være politiker», sa han til meg. Der jeg gikk hjem fra et av mine første møter som hadde gjort meg oppglødd til å bli – ja, akkurat politiker