Styrk beredskapen på kysten

Forliset til “Server” har gitt en kraftig påminnelse om at vi har en sårbar kyst. På nytt har vi hatt et skipsforlis med oljeutslipp som resultat. Viktige næringsinteresser knyttet til oppdrett, og fiske trues.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 18 år siden.**


Av: Venstres gruppeleder i fylkestinget, Harald Hove

Det samme gjelder fritidsopplevelser og reiselivsinteresser. Strender tilsøles, og særlig sjøfugl blir utsatt for skader de ikke kan overleve, og med fare for bestanden.
Det gikk ikke liv tapt under forliset. Det tyder heldigvis på at både beredskapen og kapasiteten knyttet til det å berge liv var god nok. Det skal vi være glad for, og i fellesskap takke de som utførte redningsarbeidet. Dette redningsarbeidet har fått mindre oppmerksomhet enn fortjent.

Ikke imponerende
Det ikke like god grunn til å være imponert over beredskapen med sikte på å verne naturen mot oljeforurensing. Været var dårlig, men ikke hele tiden, og mange områder lå i le. Det synes imidlertid ikke som om de som skulle få utstyr til rett sted, startet dette arbeidet allerede da forliset var et faktum. Det burde være en rutine. I stedet virker det som om Kystverket først vil ha oversikt over situasjonen, og deretter starter arbeidet med å få utstyret på plass. Dette er ikke godt nok. Diskusjonen om bruken av oppsamlingsbåten Slurpen viser dette på en god måte.

Det er derfor lett å forstå den fortvilelsen befolkningen på Fedje viser. For det første har de blitt fratatt det hoveddepoet de med god grunn mener de aldri skulle ha mistet. Dernest fikk de ikke utstyr fra andre steder så raskt som de kunne, også været tatt i betraktning. Ved siden av Fedje på nytt må få et hoveddepo for oljevernberedskap, slik bl.a. Venstre har foreslått må det også settes en annen standard for den beredskap man skal ha ved forlis. Arbeidet med å få utstyret på plass må starte med en gang forliset er et faktum. Skulle det vise seg at det ikke blir bruk for det er det tross alt ikke noe stort problem.

Tankekors
Tankekorset er samtidig at både det siste forliset, og tidligere forlis er knyttet til skip hvor det er tale om er drivstoffolje, og ikke olje som last. Ingen av oss tørr vel fullt ut å tenke på den katastrofen som ville inntreffe dersom en oljetanker full av olje skulle forlise. På nytt må vi og tenke gjennom hvilke tiltak som kan være med på å redusere farene, og sørge for at de blir gjennomført.

Ubåt
Fedje, og store deler av kysten i Sogn og fjordane og Hordaland for øvrig, har og en forurensingskilde knyttet til ubåten som havarerte under krigen. Selv om oljekatastrofen og faren for forurensning av kvikksølv ikke har direkte noe med hverandre å gjøre, er det likevel grunn til å være ekstra opptatt av en varig løsning knyttet til den faren nå. Dersom den beste løsningen skulle være å dekke til kvikksølvet på havbunnen må man i alle fall sikre at befolkningen på Fedje kan godta at dette kan være den beste løsningen.

Så langt er det ikke tilfelle, og det vil kreve at en i alle tilfeller får vurdering av spørsmålet fra flere fagmiljøer enn man så langt har gjort.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 18 år siden.**