– I de seks årene som gått siden personvernloven ble vedtatt har flere forhold medført økt press mot personvernet. Utviklingen skjer i rekordfart og det er vanskelig å få en helhetlig oversikt over situasjonen og trusselbildet for personvernet, sier Dørum.
Datatilsynet viser i sin årsmelding for 2005 til flere tydelige trender hvor personvernet enten står under et sterkt press eller er på vikende front. Dette gjelder privat etterforskning, unngåelse av informasjonsplikten, internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt og personvern knyttet til offentlige databaser og journalsystemer, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett og andre "nye" medier og bortfall av anonyme/sporløse alternativer. Andre områder kan være bruk av biometri i pass/ID-kort eller som adgangstegn, bruk og registrering av DNA, bruk av fotlenker både knyttet til kriminalitet eller sykdom, pålegg om lagring og oppbevaring av teleopplysninger, arbeidsgivers økende kontrollvirksomhet av egne ansatte gjennom teknologi- (e-post/mobil) og kameraovervåkning.
– Teknologien har gått foran, med myndighetene "springende" etter hvor det i den gode saks tjeneste ikke alltid har vært like enkelt å la hensynet til prinsipiell tenkning om borgernes rettigheter komme først. Et hvert menneske må vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Demokratiet forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne, sier Venstres Dørum.
– Det må være et tydelig mål med kommisjonens arbeid å lansere forslag til nye virkemidler og organisering som gjør at personvernet mer effektivt kan ivaretas og stå sterkere, samtidig som andre hensyn også skal ivaretas, sier Dørum.