I dag har ikke Norge noen klimapolitikk etter Kyoto-periodens utløp i 2012. Fraværet av en langsiktig klimapolitikk er ikke i overensstemmelse med utfordringen vi står ovenfor.
Forskerne sier vi allerede i dag ser konsekvensene av klimaendringene. Det er overveiende sannsynlig at det lave snøfallet i år er tegn på det vi kommer til å se mer av i fremtiden; lavere temperaturer, mindre snø og mer ekstreme værforhold. Klimaendringene kan endre livet på jorden dramatisk. Flere arter kan dø ut og millioner av mennesker kan bli drevet vekk fra sine hjem på grunn av tørke eller naturkatastrofer. Havnivået er ventet å stige og store folkerike arealer over hele verden kan bli lagt under vann.
Klima viktig for global økonomi
Den nylig publiserte Stern-rapporten peker på at klimaendringene også kan få alvorlige konsekvenser for verdensøkonomien. I en global økonomi, hvor alt henger sammen med alt, får dette konsekvenser for enkeltmennesker også i Norge. Den samme rapporten sier imidlertid at det er relativt rimelig å forhindre alvorlige klimaendringene gjennom å redusere utslippene. En ambisiøs klimapolitikk er derfor en rimelig forsikring mot den ulykken vi vet vil inntreffe, om vi ikke gjør nok.
Problemet oppstår når kjøperen av denne forsikringen er et spleiselag bestående av nesten 200 land, mange med svært varierende økonomiske forutsetninger for et slikt løft, og hvor ingen er villige til å "betale ekstra" i frykt for at andre "sluntrer unna". Norge, som et av verdens rikeste land, må derfor være villig til å gå foran med et tydelig og godt eksempel for andre. Det kan ikke levnes noen tvil om vårt klimaengasjement. Også derfor trenger Norge en langsiktig og ambisiøs klimapolitikk.
Lavutslippsutvalget
Det Norske Lavutslippsutvalget anbefaler at Norge bør ha som mål å kutte utslippene med to tredjedeler innen 2050. Utvalget slår fast at dette er realistisk, gjennomførbart, og at kostnadene er overkommelige. Utvalget peker på at det må satses betydelig innenfor blant annet:
– Biler med lave eller ingen utslipp av klimagasser, slik som hydrogenteknologi og biodrivstoff.
– Mer miljøvennlig oppvarming gjennom støtte til biobrensel, varmepumper og liknende.
– Legge til rette for mer energieffektivisering gjennom skjerpete bygningskrav for energiforbruk.
– Etablering av stabile og langsiktige støtteordninger til utvikling av fornybare energikilder.
– Mer klimavennlige offentlige innkjøp gjennom opplæringstiltak blant ansatte og sterkere håndheving av reglene for offentlige innkjøp.
– Sektorvise klimatiltaksplaner og med forslag til virkemidler fra departementene.
Venstre stiller seg bak Lavutslippsutvalgets anbefalinger, men vi mener også at det er behov for å sette mål som ligger nærmere i tid. Derfor vil Venstre at Norge også skal ha som klimamål å kutte utslippene med 30 prosent innen 2020. Venstre ber derfor regjeringen, på bakgrunn av Lavutslippsutvalgets innstilling, komme til Stortinget med en klimamelding som kan danne grunnlaget for en langsiktig nasjonal klimapolitikk. Hensikten må være å få til et bredest mulig klimaforlik på Stortinget om et klimamål, som vil gjøre Norge ledende i det internasjonale klimaarbeidet.