I forbindelse med Miljøverndepartementets fremlegging av St. meld. nr 8 (2005-2006) (forvaltningsplanen) varslet man "å etablere nye påbudte seilingsleder for sjøtransport om lag 30 nautiske mil fra kysten". Påbudte seilingsleder i god avstand fra kysten er et godt og rimelig tiltak for å styrke sjøsikkerheten og redusere miljørisikoen ved havari, ulykker eller liknende.
– Miljøvernministeren har tidligere, blant annet i Aftenposten 02.04.06, omtalt skipstrafikken som den største trusselen for akutt oljeforurensing, sier Michelsen.
I en pressemelding fra Fiskeri- og kystdirektoratet 04.05.06 kunne vi lese at leden vil komme betraktelig nærmere land, helt ned til 14,3 nautiske mil langs finnmarkskysten og ned til 19 nautiske mil på deler av strekningen fra Lofoten til Tromsøflaket.
– Forvaltningsplanen beskriver områdene Lofoten til Tromsøflaket og finnmarkskysten som særlig verdifulle og sårbare områder. I begrunnelsen fra kyst- og fiskeridepartementet heter det at man har justert leden "for å unngå å komme i konflikt med Goliat og omkringliggende petroleumsforekomster", sier Michelsen. Regjeringen har sendt søknad om denne leden til FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Denne søknaden kan imidlertid revideres.
– Seilingsleden som beskrevet i søknaden representerer en betydelig økning av risiko i forbindelse med sjøfarten langs kysten i forhold til alternativet om 30 nautiske mil som er varslet i forvaltningsplanen, uttrykker en bekymret Michelsen.
Spørsmål fra Venstres Lars-Henrik Michelsen:
Anser miljøvernministeren seilingsleden som beskrevet i søknaden til IMO for å være tilstrekkelig for å ivareta miljø- og fiskeriinteressene langs kysten, og kommer miljøvernministeren til å sørge for at regjeringen ettersender endringer til IMO som er i tråd med forvaltningsplanen om påbudte seilingsleder 30 nautiske mil fra kysten?