Forbundet påpekte nylig at flere forhold ikke fungerer etter intensjonene. Se bl.a. Aftenposten.
Norsk Respons har nylig foretatt en undersøkelse for Utdanningsforbundet i forbindelse med etterutdanning for lærere Resultatene viser at kun 22 prosent av lærerne i grunnskolen og 15 prosent av lærerne i videregående skole har fått etterutdanning i fag så langt i forbindelse med Kunnskapsløftet.
– Venstre har lenge vært bekymret for omfanget og kvaliteten i etter- og videreutdanningen for lærerne, sier utdanningspolitisk talsmann Odd Einar Dørum. Undersøkelser viser dessverre at lærere i liten grad får det nødvendige påfyllet av kompetanse i løpet av sin yrkeskarriere. Spesielt prekær er situasjonen innen realfagene, sier Venstres skolepolitiske talsmann Odd Einar Dørum.
– Skal vi gi ungene våre den skolen og utdannelsen de fortjener, må vi ruste opp læreren. Da er faglig påfyll og videreutdannelse av lærerne noe av det viktigste vi kan gjøre, avslutter Dørum.
– Det er derfor respektløst og kunnskapsløst av regjeringen å stemple Utdanningsforbundet som «sutrete» når de påpeker at ting ikke fungerer etter intensjonene. Det vitner om lite kunnskap om hvordan hverdagen i skole-Norge faktisk oppleves blant dem som kjenner den best, sier Venstres Dørum.
– Jeg bruker mye av min tid på å reise rundt på skoler for å snakke med lærere om hvordan de oppfatter skolehverdagen. Tilbakemeldingene jeg har fått har i stor grad dreid seg om faglig kompetanseheving og mangelen på systematiske ordninger for dette. Det er viktig å snakke med lærerne, snarere enn å snakke om dem, sier Dørum.
– Jeg opplever den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet som generelt lite synlige i spørsmål som omhandler lærernes hverdag, både når det gjelder byråkratisering — som jeg har utfordret statsråden på ved flere anledninger, og nå i forhold til etterutdanning.
Dørum utfordrer derfor Djupedal på nytt i spørretimen , og vil stille følgende spørsmål: «Hvilke iniativ vil statsråden ta i forbindelse med etter- og videreutdanningsordninger for lærerne, for å sikre at tiden blir brukt målrettet og kvalitetsmessig godt til lærernes faglige og pedagogiske kompetanseheving?»
– Økte bevilgninger er alene ikke nok – her må det tas konkrete grep fra den øverste skolepolitiske ledelse i Kunnskapsdepartementet, og grepene må kunne føre til at det blir etterprøvbart hvilken effekt bevilgningene faktisk har, påpeker Dørum. Her er det viktig å få til et system som bidrar til kursene som tilbys faktisk bidrar til en reell kompetanseheving. Etterutdanningen må uansett fokusere på faglig og pedagogisk kompetanseheving hos den enkelte lærer, sier Venstres Dørum.