Av Trine Skei Grande, Venstre parlamentariske leder
Statsbudsjettet skal bidra til å styre landet i riktig retning. Derfor er det svært positivt at Arbeiderpartiet tok medansvar, og bidrar til et godt statsbudsjett for 2004. Dermed ble det ikke det spillet og spetakkelet vi har hatt alt for ofte, fordi enkelte partier har vært mer opptatt av egen taktikk enn å bidra til politiske resultater.
Regjeringens opprinnelige budsjettforslag hadde et tydelig sentrumspreg, og hadde rekordhøy satsing på kollektivtrafikk i storbyene, på utdanning og forskning, på kommuneøkonomi og næringsutvikling, på barnehager og fattigdomsbekjempelse.
Aller viktigst var det å holde en stram ramme som ikke satte på spill det som er oppnådd med redusert rente og kronekurs. Orden i økonomien er den viktigste jobben for enhver regjering, og nå er grunnlaget lagt for ny vekst og flere arbeidsplasser.
Fremskrittspartiet bidro til å etablere samarbeidsregjeringen, men har vist seg som en svært upålitelig partner. Alt tydet på at partiet denne gang ikke ønsket noen avtale, men tvert mot så seg taktisk tjent med regjeringens fall. Arbeiderpartiet fortjener honnør for å ha stilt opp gjennom seriøse forhandlinger, og bidratt både til et godt resultat for landet og en slutt på Fremskrittspartiets spill.
Påplusningene som er gjort er positive etter Venstres syn, ikke minst mer penger til kommunene. Samtidig er det tatt smertefulle kutt, men uten å kunne si nei til noe man egentlig er for, oppnås ingen resultater.
I all hovedsak videreføres regjeringens budsjettopplegg for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. For Venstre er det spesielt viktig at vi sikrer en god miljøpolitikk, gode vilkår for gründere og fornyelse i næringslivet, og en bærekraftig velferd som viser sosialt ansvar. Det er resultatene som teller.
Landet har fått et godt statsbudsjett og en god regjering fortsetter. Snart kommer en viktig skattereform og diskusjon om pensjonsreform . Neste år får vi også en stortingsmelding om innvandringspolitikken og mange andre viktige saker for landet. Vi trenger nå mer fokus på politikkens innhold, mindre på taktisk posisjonering foran neste stortingsvalg.