— Venstre har hatt byråden for kultur og utdanning i de tre årene partiet har vært med i byråd. Vi har satt spor, mener Veivåg, og som går rakrygget ut av byrådskontorene.
Veivåg viser til at begrepet Fjordbyen ble skapt av Venstre og at det i dag brukes av alle.
— Venstre har opptrådt kreativt i byråd og gitt innspill som er blitt hørt. Arealplanen i Bjørvika hadde ikke sett ut som den gjør uten Venstre, som fikk gjennomslag for en lavere utnyttelsesgrad og lavere bebyggelse. Dette er et skritt på veien for å få fullført målet om Fjordbyen. Småhusplanen, byøkologisk program, økt satsing på Oslo Sporveier er områder som er preget av at Venstre har vært med i byråd.
Trine Skei Grande hadde første økta før hun gikk over til Stortinget. Hun startet arbeidet med å slippe skolene fri og arbeidet med temaskoler og andre forsøk, hun tok blant annet initiativ til innføringen av fleskibel skolestart.
Kjell Veivåg overtok da Skei Grande ble parlamentarisk leder i Venstre. Han fortsatte arbeidet med videreutvikling av Oslo-skolen og fikk vedtatt viktige kulturspørsmål, blant annet bygging av nytt hovedbibliotek på Vestbanen og rehabilitering og satsing på Munch-museet. Flyttingen av dukketeateret til Torshov ble startet under Trine Skei Grande og åpnet
under Kjell Veivåg. Mange nye kulturprosjekter har fått mer penger i Venstres periode i byråd.
— Uten Venstre i byråd hadde ikke vi hatt Øyafestivalen som den er i dag. Vi fikk også sikret Grünerløkka Lufthavn og har sikret nye lokaler for Black Box teater, sier Veivåg.
Hele Venstres periode i byråd preges av en langt større satsing på rehabilitering av skolebygg enn i tidligere perioder, både med Høyrestyre og et Ap/SV-styre. Det er også innført en ny og mer rettferdig ressursfordelingsmodell i skolen, med enkle kriterier som gjør det lett å etterpøve og åpent for innsyn. I tillegg har lærerne fått mer i lønn, skolene har fått en større frihet til å lage sin egen skolehverdag, blant annet gjennom omfattende forsøksprosjekt og temaskoler. Dette resulterte også i at Oslo kommune ble tildelt andrepremien i KSs "Skoleeierpris".
— Osloskolen er langt fremme i nytenking og kreativ skole. Jeg skulle ønske at dette kom mer fram, understreker Veivåg. Han viser til Oslo kommunes spesielle situasjon der 35 prosent av grunnskolebarna har minoritetsbakgrunn.
Kulturetat og gjennomslag
I løpet av Veivågs siste dager som byråd, skrev han under de endelige papirene om kjøp av Trafoen på Tøyen, og fikk gjennom vedtak i byråd på opprettelsen av en egen kulturetat i Oslo.
— Vi har jobbet lenge med å få dette vedtaket. Hyggelig at det skjer før jeg avslutter som byråd, sier Veivåg. Han understreker at det vil være et mål for etaten at kommunen i større grad klarer å betjene aktørene i kulturlivet i Oslo — både selv initiere og påta seg arrangement, og være en støttespiller for kulturlivet, med store ører ut til utøverne. Veivåg
er fornøyd med opprettelsen, og viser til det gode arbeidet for kulturen i Oslo som han har initiert.
— Nå er jeg satt i gang arbeidet for å få til en strategisk kulturplan for Oslo. Dette er et viktig arbeid. I tillegg er det konkrete arbeidet med Kulturnett Oslo i gang, som har som mål å forbedre kommunikasjonen på alle ledd. Dette må nå andre fullføre, men i Venstre skal vi følge med på om det nye byrådet følger opp, sier han.
Venstres posisjon
Kjell Veivåg legger ikke skjul på at han mener at det beste for byen hadde vært at samarbeidsbyrådet mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre hadde fortsatt.
— Venstre har fått bra gjennomslag i byråd, både på områder som jeg har hatt ansvar for og på andre områder.
Han skulle gjerne fortsatt med de viktige spørsmålene innen kultur som kommer.
— Avtalen om Vestbanetomta er ennå ikke i boks. Og debatten om innholdet i det framtidige Bjørvika har bare såvidt startet. Jeg tror Venstre kunne trengtes med ei hånd på rattet her, understreker Veivåg. Hans hjertesukk kommer når han ser situasjonen med øvingslokaler for band. — Dette har vi ikke vært flinke nok på. Øvingslokaler er noe den oppvoksende ungdom trenger, for å utvikles seg musikalsk, men også for å skape seg rom utenfor den svært organiserte hverdagen som vi voksne har skapt.